PUBLISERT: DAGSAVISEN RA, 6. APRIL 2021
En gruppe som har ofret mye gjennom året som gikk, er ungdommen. Store deler av sin hverdag og sitt sosiale liv er satt til side, for å bidra i dugnaden. Viktige ungdomsår, som er blitt annerledes enn de skulle vært. Nye relasjoner som ikke fikk sjansen til å bygges. Livserfaring og lærdom man ikke fikk oppleve. Isolasjon foran sosialisering med andre ungdommer. Isolasjon foran den ungdommelige søken og erfaringsbygging i omverdenen der ute, utenfor husets vegger.
Vi vet ennå ikke fullt ut konsekvensen av nedstengingen og ungdommens psykiske helse. Likevel har vi fått en pekepinn på hvordan ungdommer blir påvirket. Det er ikke positiv lesing. Norsk psykologforening beskriver at: “Sosial distansering er vanskelig, da mennesker har et grunnleggende behov for å opprettholde stabile nære relasjoner til andre.” Mennesker er med andre ord skapt for å tilbringe tid fysisk med andre mennesker.
På universiteter og høyskoler landet over har mange studenter mistet sin fadderuke. Fadderukene arrangeres først og fremst for at studentene nettopp skal bli kjent med hverandre og få laget seg et nettverk. I Fadderuka knyttes relasjoner som studentene vil ha både nytte og glede av, og som vil vare livet ut.
Fadderukene i koronaåret 2020 ble ikke slik de pleide, og de sosiale arenaene ble sterkt begrenset på grunn av de nødvendige smitteverntiltakene. På grunn av dugnaden studentene selv bidro i. Offeret ble de nye møtene, bekjentskapene og nære relasjonene, som ikke kunne bli etablert.
Slik ble de heller ikke del av noens kohort i forbindelse med nedstengingen av samfunnet. Flere har sittet alene på hybelen sin. Kun med digital kontakt med resten av verden, inkludert sine forelesere. Hva gjør dette med unge mennesker? Ungdommer som har flyttet hjemmefra for første gang i sitt liv? Få hadde nok sett for seg at hverdagen som student skulle bli så ensom. Da er det lett å føle seg liten.
27. april brukte helseminister Bent Høie (H) noen minutter til å henvende seg til ungdommene. Han sa “Neste sommer finns ikke når du er ung.” Høie traff et ømt punkt. Nå går vi mot nok en sommer med restriksjoner. Er vi klare for konsekvensene koronarestriksjonene vil gi? Er vi beredt på å ta oss av disse ensomme, unge menneskene?
Oppgaven er utfordrende og vil kreve at det jobbes bredt, helhetlig, og over tid. Venstre er klare til å ta dette ansvaret, og det skal vi gjøre gjennom å prioritere inn tiltak både lokalt, regionalt og nasjonalt, rettet mot den oppvoksende generasjonen vår.
I januar bevilget Venstre sammen med de andre regjeringspartiene en halv million kroner ekstra til studentene i Stavanger, kanalisert gjennom Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) og Velferdstinget. Penger som skal gå til sosiale aktiviteter for studenter. Dette er imidlertid ikke nok for å unngå langsiktige ringvirkninger av nedstengingen, men er tiltenkt som et mer akutt og kortsiktig tiltak.
Venstre vil at begrepet studenthelse skal defineres og innarbeides. Det må forskes og tilrettelegges for bedre psykisk studenthelse. Studentene må ha et lavterskeltilbud uten ventetid, der de kan få profesjonell hjelp. Ved Studentsamskipnaden i Stavanger tilbyr SiS helse gratis helsetilbud til alle studenter, hvor både helsesykepleier, psykologer, sosionom og fysioterapeut inngår. SiS helse kan slik avlaste den offentlige helsetjenesten, men heller ikke hos SiS er kapasiteten utømmelig.
Derfor søkte de i fjor høst Stavanger kommune om en ekstraordinær driftsstøtte på 1,85 millioner kroner for 2021 (av et tiltak til totalt 6 millioner kroner), for å styrke behandlingskapasiteten og tilrettelegge for nye forebyggende lavterskeltilbud for studentene. Dessverre var det kun Venstre som gikk inn for å innvilge beløpet, mens de styrende flertallspartiene (R, SV, Ap, FNB, Sp, MDG) derimot mente en fjerdedel av det omsøkte beløpet fikk holde.
Venstre mener det også bør ansettes flere helsesykepleiere i ungdomsskolen og den videregående skolen på permanent basis. I Stavanger Venstres budsjettforslag for Stavanger kommune foreslo vi både i 2019 og på ny i 2020 å sette av midler til 6 fulle stillinger med helsesykepleiere og 3 fulle psykologstillinger. Dette kunne bidratt til å korte ned ventetiden til psykolog, samt terskelen for å søke hjelp ville blitt lavere. Venstres forslag ble dessverre nedstemt av flertallspartiene. Vi kommer imidlertid ikke til å gi oss på dette, for vi er overbevist om viktigheten av å styrke det psykiske helsetilbudet. Venstre kommer derfor til å fortsette å presse på i årene fremover, for et bedre psykisk helsetilbud for våre unge.
Alle nye tiltak krever imidlertid ikke mer penger. Derfor har Venstre sammen med de andre opposisjonspartiene i utvalg for oppvekst og utdanning (Venstre, KrF, Høyre og FrP) satt ungdoms psykiske helse på dagsorden. I utvalgsmøtet 24. mars etterspurte vi flere tiltak og ba om økt prioritering av ungdoms psykiske helse, spesielt under pandemien vi står i. Vi etterlyste status i samarbeidet med de nasjonale hjelpeinstansene og hvordan de kommunale lavterskeltilbud kan forsterkes i løpet av årene fremover. Flertallspartiene uttrykte denne gang full enighet om utfordringsbildet og bekymringene Venstre og de andre opposisjonspartiene satte på dagsorden. Det var positivt, og gir håp for et styrket forebyggende arbeid fremover.
Hvordan fremtiden blir er det ingen som vet. Vi må vi forberede oss på det verste, samtidig som vi håper på det beste. Da må vi også legge til rette for at det er hjelp å få, dersom en kjenner på ensomhet eller mørke tanker. Det vil Venstre fortsette å jobbe for.