Unge rusbrukere trenger omsorg og hjelp
Vår mangeårige erfaring er at straff ikke hjelper de fleste med rusproblemer, men gjør vondt verre.
En lang rekke Sp-ordførere skriver i et innlegg i Varden 6. mars at avkriminalisering av narkotika er et feilskjær, fordi vi risikerer at flere oppfatter det som lovlig, og dermed risikerer økt bruk. Tidligere har sentrale Ap-politikere i regionen, med Porsgrunnsordfører Robin Kåss i spissen, gitt uttrykk for liknende tanker.
Neste år har Tyrili har drevet behandling av unge og voksne med rusavhengighet i Skien i 20 år. Vi har forståelse for politikernes bekymring, men vil gjerne få invitere dem til refleksjon over hvilke alternativer vi står overfor.
Utgangspunktet for de fleste, er at vi må unngå at barn og unge eksperimenterer med rus. For et stort flertall går det bra – som ordførerne skriver, ligger Norge lavt på statistikken over unge som bruker illegale rusmidler. Men hva med dem som eksperimenterer, eller som må ha noe å døyve smerten med; er det sant at de bør risikere straff, for å skremme dem vekk fra den uønskede atferden?
Et lite tilbakeblikk, for å sette samtidas debatt i kontekst: Da Tyrili startet opp på begynnelsen av 1980-tallet, tok vi imot ungdommer som var tvangsplassert av barnevernet. Det var kontroversielt, men vi argumenterte med at rusen utgjorde den egentlige tvangen, som vi skulle fri dem fra. Ved å gi ungdommene kunnskap og konfrontere dem med livene de levde, ville vi sette dem i stand til å ta et oppgjør med rusen og identiteten som misbruker, som vi sa da. Den politiske målsettingen var på dette tidspunktet et narkotikafritt samfunn.
Tyrili har for lengst sluttet med tvang, og politikerne har forlatt nullvisjonen, til fordel for en mer realistisk tilnærming til et samfunnsproblem som angår oss alle: ikke noen småby eller bygd kan lukke øynene for et problem som i dag bare er en bytur eller noen museklikk unna. I 2004 kom den første rusreformen, som ga rusavhengige pasientrettigheter og likestilte dem med andre behandlingstrengende. Rusreformen som forhåpentligvis vedtas av Stortinget snart, er en naturlig fortsettelse som vil plassere problematisk rusbruk der det hører hjemme: som et helseproblem man skal få behandling for. Vi støtter stemmene på fagfeltet som tar til orde for reformer også innen behandling og forebygging.
Rusmidler blir ikke legalisert med rusreformen, og det er vanskelig å finne forskingsmessig belegg for påstanden om at avkriminalisering gjør at bruken går opp. Å bli innkalt til en samtale om rusbruken din, med foreldre til stede om du er mindreårig, er ikke en reaksjon de fleste unge mennesker tar lett på. Å risikere å bli visitert og fratatt rusmidlene du har kjøpt, er heller ikke særlig attraktivt.
Viktigst er likevel synet på rusavhengighet som kommer med reformen: hvis rusbruken din kommer ut av kontroll, betyr det ikke at du er kriminell og et dårlig menneske. Det betyr at du har et helseproblem, og skal få tilbud om behandling. Blir problemet stort nok, kan du bli pasient, i Tyrili eller et annet sted. Vi håper kommunene kjenner sin besøkelsestid, og bruker de pålagte samtalene til å bygge gode allianser med sårbar ungdom.
Det viktigste signalet vi sender til unge, hvis rusreformen blir vedtatt, er at vi ikke skal stigmatisere og brennmerke deg, og sende deg videre i ditt utenforskap, om du har brukt et illegalt rusmiddel. Du har verdi i deg selv og skal møtes med respekt, der du er. Ikke straffes, men få tilbud om hjelp, hvis du har behov for det. Slik tar vi best vare på våre unge – ikke ved å støte dem fra oss, men ved å gi dem omsorg, og senke terskelen for at de kan få hjelp, hvis det er det de trenger.
Anders Dalsaune Jansen
leder i Tyrili