Viken-satsinger i Nasjonal transportplan

Jernbane

• Follobanen, Oslo og Nordre Follo kommuner

Follobanen er ny jernbane mellom Oslo og Ski, hovedsakelig i tunnel. Når prosjektet står ferdig, vil reisetiden halveres mellom de to byene, til om lag 10 minutter. Prosjektet har et kostnadsanslag på 35 milliarder kroner. Prosjektet er under bygging, og er forventet å stå ferdig ved årsskiftet 2022-2023. Det er lagt til grunn 4,7 milliarder kroner i første seksårsperiode for å ferdigstille prosjektet.

• Sandbukta–Moss–Såstad, Moss kommune

10 km dobbeltspor gjennom Moss og ny Moss stasjon. Sammen med utbyggingen av Follobanen, vil prosjektet sørge for kortere reisetid og flere avganger mellom Moss og Oslo. Prosjektet er under bygging. Det er lagt til grunn 8,7 milliarder kroner i første seksårsperiode for å fullføre prosjektet.

• Togparkering sør for Moss, Moss kommune

Det skal bygges togparkering for inntil 16 tog ved Gon. Det vil bli behov for større togparkering i forbindelse med tilbudsforbedringene fra Moss. Prosjektet er bundet, og det er dermed lagt til grunn om lag 1,2 milliarder kroner i NTP for å ferdigstille prosjektet.

• Venjar–Eidsvoll–Langset, Eidsvoll kommune

Dobbeltspor forbi Eidsvoll vil knytte sammen Gardermobanen med dobbeltsporet mellom Langset og Sørli. Prosjektet er viktig for å få til tilbudsforbedringene mot Hamar med to tog i timen. Kostnadsanslaget for prosjektet er 7 milliarder kroner. Prosjektet er under bygging, og det er lagt til grunn 2,7 milliarder kroner for å ferdigstille prosjektet til åpningen i 2023.

• Spikkestad–Lillestrøm og Stabekk–Ski

Forlengelser av plattformer på stasjonene langs disse linjene er viktig for å få til tilbudsforbedringer på strekningen. Tiltakene er bundet, og det er dermed lagt til grunn 946 millioner kroner i første seksårsperiode for å fullføre tiltakene.

• Ringeriksbanen (FRE16), Bærum, Hole og Ringsaker kommuner

Regjeringen vurderer å overføre prosjektet til Nye Veiers portefølje. Prosjektet er en del av Fellesprosjektet E16 og Ringeriksbanen (FRE16). Prosjektet bygges ut samtidig for å utnytte samspillet mellom vei og jernbane. Det gir gode og praktiske løsninger, særlig der prosjektet medfører inngripen i miljø og natur. Jernbaneutbyggingen vil knytte Ringeriksregionen tettere sammen med Oslo-området. Reisetiden med tog reduseres med neste én time, til 30 minutter mellom Hønefoss og Oslo. Togtilbudet økes fra fire tog om dagen til to tog i timen til Oslo. Kostnadsanslaget for jernbanen er 25,2 milliarder kroner. Det er prioritert byggestart i første seksårsperiode, men i tråd med Nye Veiers mandat vil det være opp til styret i selskapet å vurdere utbyggingsrekkefølge og oppstartstidspunkt.

• Østfoldbanen: tilbudsforbedringer

Utbyggingen på Østfoldbanen vil også gi et betydelig bedre togtilbud til pendlerne på Ytre InterCity, hovedsakelig gjennom reduserte reisetider. Mellom Halden og Oslo kan reisetiden reduseres med opp mot 18 minutter.

Innenfor de økonomiske rammene er det ikke realistisk å bygge sammenhengende dobbeltspor i hele Ytre InterCity de neste 12 årene. Regjeringen ønsker å satse videre på et såkalt optimalisert InterCity-konsept. Det betyr at de investeringene som gir best mulig tilbudsforbedringer for de reisende skal gjennomføres først. Dobbeltspor til Seut (Fredrikstad) og kryssingsspor videre mot Halden, kan gi flere avganger og redusert reisetid fra Halden, Sarpsborg og Fredrikstad til Oslo.

• Tilbudsforbedringer rundt Oslo

Det vil komme tilbudsforbedringer etter hvert som ulike infrastrukturtiltak på Østlandet gjennomføres. Effektpakken Ny rutemodell Østlandet er prioritert for oppstart i første seksårsperiode. Det er lagt til grunn om lag 10 milliarder kroner til effektpakken i NTP. Tiltakene i effektpakken skal løse flaskehalser i systemet på Østlandet og åpne for tilbudsforbedringer og bedre utnyttelsen av jernbanenettet rundt Oslo. Lokaltogene fra Ski, Lillestrøm og Asker inn til Oslo S vil kunne gå fra femten- til timinuttersintervall. Ski vil også bli en del av timinutterssystemet for regiontog. Videre blir det mulig med flere rushtidsavganger til og fra Oslo S og pendlerbyene Moss, Halden, Tønsberg, Drammen, Eidsvoll og Jessheim.

Blant de største tiltakene i effektpakken Ny rutemodell Østlandet er tiltak for kapasitetsøkning på Brynsbakken, utvidelse til seks spor på Sandvika stasjon, planskilt avgreining til Østfoldbanens Østre linje og togparkering sør for Ski. I tillegg kommer mindre tiltak som ventespor og stasjonsutvikling av Grorud, vendespor ved Asker og sikkerhetssone og ny sporveksel ved Lillestrøm.

• Godstransport Oslo–Narvik

Tiltak som sørger for at godstogene på strekningen mellom Oslo og Narvik kan være opp mot 740 meter lange og kommer raskere fram. I ny Nasjonal transportplan ligger det inne fire godstransportstrekninger der det skal gjøres tiltak. Det er prioritert totalt 3,3 milliarder kroner, samlet til alle pakkene. Oslo– Narvik (via Sverige) er én av disse pakkene. Jernbanedirektoratet og Bane NOR vil jobbe videre med å finne de rette og beste tiltakene. Nytt kryssingsspor på Bodung og forlengelser av kryssingssporene på Rånåsfoss og Seterstøa kan være aktuelle tiltak i Viken fylke.

• Godstransport Oslo–Bergen

Det er prioritert å bygge lengre kryssingsspor på strekningen. Det gir mulighet for 620 meter lange godstog. Det gjør det mulig å møte behovene for godstransport fram mot 2033. Det må også legges til rette for nok strøm til Bergensbanen I ny Nasjonal transportplan ligger det inne fire

godstransportstrekninger der det skal gjøres tiltak. Det er prioritert totalt 3,3 milliarder kroner, samlet til alle pakkene. Oslo–Bergen er én av disse pakkene. Jernbanedirektoratet og Bane NOR vil jobbe videre med å finne de rette og beste tiltakene. Forlengelse av kryssingsspor på Veme og Ål kan være et aktuelt tiltak i Viken fylke.

• Godstransport Oslo–Trondheim–Åndalsnes

Det er prioritert å bygge lengre kryssingsspor på strekningen. Det gir mulighet for 650 meter lange godstog. Det må også legges til rette for nok strøm til Dovrebanen I ny Nasjonal transportplan ligger det inne fire

godstransportstrekninger der det skal gjøres tiltak. Det er prioritert totalt 3,3 milliarder kroner, samlet til alle pakkene. Oslo–Trondheim–Åndalsnes er én av disse pakkene. Jernbanedirektoratet og Bane NOR vil jobbe videre med å finne de rette og beste tiltakene. Forlengelse av kryssingsspor på Jessheim kan være et aktuelt tiltak i Viken fylke.

• ERTMS

ERTMS er et felleseuropeisk, digitalt signal- og sikringssystem som skal innføres på hele det norske jernbanenettet. Det vil gi en mer nøyaktig og sikker jernbane. I tillegg vil det øke kapasiteten på sporet på sikt, fordi togene kan kjøre tettere enn i dag. Systemet skal innføres i Norge til midten av 2030-tallet, så det vil bli aktivitet på de fleste jernbanestrekninger i løpet av NTP. Det er lagt til grunn 10,5 milliarder kroner til arbeidet i første seksårsperiode. Det pågår nå installasjon av ERTMS på Gjøvikbanen.

• Mindre investeringstiltak

Det legges opp til å gjennomføre mindre tiltak innenfor dagens jernbaneinfrastruktur. Målet er å få bedre tilbud raskt med mindre investeringer. Det er delt inn i fem områder: Sikkerhet og miljø, stasjoner og knutepunkt, mindre godstiltak, ERTMS og sikker kjøreveis-IKT. Det er lagt til grunn 24 milliarder kroner for hele landet i NTP. Bane NOR vil fortløpende vurdere og prioritere tiltak.

Bysatsing

• Byvekstavtale Buskerudbyen

Samlet er det lagt til grunn om lag 80 milliarder kroner til byområdene i planperioden. Dette inkluderer tilrettelegging for inngåelse av byvekstavtale med Buskerudbyen. Hovedformålet i byvekstavtalene er at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykling og gange. Det skal legges til rette for kollektiv, syklende og gående – få mindre kø, mindre luftforurensing og støy samt redusere utslipp av klimagass.

For de fem mindre byområdene, som Buskerudbyen er en del av, betyr det belønningsmidler til kollektivtiltak og midler til mindre investeringer i kollektivtransport og for syklende og gående.

Staten har også prioritert midler for å følge opp bompengeavtalen fra 2019.

• Byvekstavtale Nedre Glomma

Samlet er det lagt til grunn om lag 80 milliarder kroner til byvekstavtalebyområdene i planperioden. Dette inkluderer tilrettelegging for inngåelse av byvekstavtale for Nedre Glomma. Hovedformålet i byvekstavtalene er at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykling og gange. Det skal legges til rette for kollektiv, syklende og gående – få mindre kø, mindre luftforurensing og støy samt redusere utslipp av klimagass.

For de fem mindre byområdene, som Nedre Glomma er en del av, betyr det belønningsmidler til kollektivtiltak og midler til mindre investeringer i kollektivtransport og for syklende og gående.

Staten har også prioritert midler for å følge opp bompengeavtalen fra 2019.

• Byvekstavtale Oslo-området

Samlet er det lagt til grunn om lag 80 milliarder kroner til byområdene i planperioden. Dette inkluderer oppfølging og eventuell reforhandling av byvekstavtalen for Osloområdet. Hovedformålet i byvekstavtalene er at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykling og gange.

Satsingen på byvekstavtaler fortsetter – for å få mindre kø, mindre luftforurensing og støy samt redusere utslipp av klimagass. Staten tar også sitt ansvar i 50/50-prosjektene, som er store infrastrukturprosjekter i de fire største byområdene. Staten har lovet å bidra med 50 prosent av kostnadene, mot at lokale myndigheter står for den andre halvparten. For Osloområdet er det Fornebubanen og ny T-banetunnel.

Det foreslås også et tilskudd på 500 mill. kr til Ny Majorstuen stasjon i Oslo. Dette er ikke et nytt 50/50-prosjekt, men regjeringen vil likevel bidra for videre utvikling og framdrift.

Staten har også prioritert midler for å følge opp bompengeavtalen fra 2019.

• Ny T-banetunnel i Oslo

I andre periode vil det være aktuelt å prioritere statlige midler til ny T banetunnel i Oslo. Prosjektet er omtalt i byvekstavtalen for Oslo-området med 50 prosent statlig bidrag. For staten gjelder dette strekningen Majorstuen– Tøyen/Ensjø. En ny T-banetunnel vil gi økt kapasitet gjennom Oslo sentrum, flere avganger og færre forsinkelser i hele T-banenettet.

Kyst

• Borg havn, Fredrikstad kommune

Innseilingen skal utdypes. Dette vil gjøre at større fartøy vil kunne seile inn til Borg havn også i framtiden. Havna er viktig, og har stor betydning for den omfattende industriproduksjonen i området. Kostnadsanslaget for prosjektet er 256 millioner kroner, og det er prioritert for oppstart i første seksårsperiode.

Vei

• E18 Lysaker–Ramstadsletta, Bærum kommune

4,4 km ny vei delvis i tunnel med kollektivfelt og sykkelvei. Veien er i dag overbelastet og lokalmiljøet er preget av støy og lokal forurensing. Prosjektet er under bygging, og kostnadsanslaget er 17,4 milliarder kroner. Det er lagt til grunn om lag 3,3 milliarder kroner i statlige midler i ny NTP for å ferdigstille prosjektet.

• E18 Retvet–Vinterbro, Ås og Nordre Follo kommuner

Firefelts motorvei med 110 km/t store deler av strekningen. Prosjektet omfatter den siste delen av E18 mellom Ørje og E6. Det vil gi bedre og mer trafikksikker vei. Kostnadsanslaget for prosjektet er 7,5 milliarder kroner. Det er prioritert byggestart med 1,8 milliarder kroner i første seksårsperiode. I tillegg kommer bidrag fra bompenger.

• E16 Skaret–Høgkastet, Hole kommune

Prosjektet overføres til Nye Veiers portefølje. Det skal bygges om lag 9 kilometer med firefelts vei med 110 km/t. Veien har stor trafikk, mange ulykker og en del mindre ras. Deler av den nye veien vil ligge i tunnel. Nye Veier har ikke beregnet kostnadene for strekningen, men tidligere kostnadsanslag gjort av Statens vegvesen ligger på om lag 3 milliarder kroner. I tråd med Nye Veiers mandat vil det være opp til styret i selskapet å vurdere utbyggingsrekkefølge og oppstartstidspunkt.

• E16 Høgkastet–Hønefoss (FRE16), Hole og Ringsaker kommuner

Regjeringen vurderer å overføre prosjektet til Nye Veiers portefølje. Prosjektet er en del av Fellesprosjektet E16 og Ringeriksbanen (FRE16). Prosjektet bygges ut samtidig for å utnytte samspillet mellom vei og jernbane. Det gir gode og praktiske løsninger, særlig der prosjektet medfører inngripen i miljø og natur. Veien skal bygges ut som firefelts med 110 km/t. Når prosjektet står ferdig, vil det være sammenhengende trafikksikker firefelts vei mellom Sandvika og Hønefoss. Kostnadsanslaget for veien er 9,3 milliarder kroner. Det er prioritert byggestart i første seksårsperiode, men i tråd med Nye Veiers mandat vil det være opp til styret i selskapet å vurdere utbyggingsrekkefølge og oppstartstidspunkt dersom prosjektet overføres selskapet.

• E16 Eggemoen–Jevnaker–Olum, Jevnaker og Ringerike kommuner

12,4 kilometer ny tofelts vei. Strekningen er i dag delvis svingete og smal, med stedvis lav fartsgrense og mange ulykker. Prosjektet er under bygging, og har et kostnadsanslag på 3 milliarder kroner. Det er lagt til grunn et statlig bidrag på 139 millioner kroner i første seksårsperiode for å fullføre prosjektet.

• E16 Bjørum–Skaret, Bærum og Hole kommuner

8,4 kilometer med firefelts motorvei med 100 km/t, deler av strekningen i tunnel. Prosjektet skal fjerne den store flaskehalsen forbi Sollihøgda. Prosjektet starter opp i 2021 og har et kostnadsanslag på om lag 4,8 milliarder kroner. Det er lagt til grunn om lag 1,8 milliarder kroner i statlige midler i planperioden for å fullføre prosjektet. Planlagt ferdigstillelse er 2025.

• E134 Oslofjordforbindelsen, byggetrinn 2, Frogn og Asker kommuner

Nytt tunnelløp under Oslofjorden, parallelt med dagens tunnel. Det vil gi en tryggere vei, med muligheter for rømningsvei mellom de to tunnelløpene. Veien er en del av ytre ring rundt Oslo, og knytter E6 og E18 sammen. Prosjektet omfatter også oppgradering av andre tunneler, slik at de er innenfor kravene i tunnelsikkerhetsforskriften. Kostnadsanslaget for prosjektet er 4,8 milliarder kroner. Det er prioritert byggestart og fullfinansiering i første seksårsperiode. Prosjektet er forutsatt delvis finansiert med bompenger.

• E134 Dagslett–E18, Asker og Lier kommuner

Ny firefelts vei, som tar trafikken utenom boligområder. Strekningen er viktig innfartsåre mot Drammen og tilknytning til E134 Oslofjordtunnelen og forbindelsen mellom E6 og E18. Dagens vei tilfredsstiller ikke kravene til veibredde, svinger, avkjørsler, kryssløsninger eller fartsgrense, og har mange ulykker. Det er ikke avklart hvor veien skal gå. Kostnadsanslaget for prosjektet er 3,8 milliarder kroner. Det er prioritert byggestart med et statlig bidrag på 570 millioner kroner i første seksårsperiode. I tillegg kommer bidrag fra bompenger.

• Rv. 19 Moss, Moss kommune

Prosjektet skal gi bedre vei mellom E6 og Norges mest trafikkerte ferjesamband (Moss–Horten). Det er stadig større utfordringer med dagens vei, som også er lokalvei i Moss. Det er også et mål om at trafikken ikke skal være til hinder for god byutvikling. Kostnadsanslaget for prosjektet er 5 milliarder kroner. Det er prioritert byggestart med et statlig bidrag på 400 millioner kroner i første seksårsperiode. I tillegg kommer bidrag fra bompenger.

• Rv. 22 Glommakryssing, Lillestrøm kommune

Ny firefelts bru over Glomma skal bidra til bedre framkommelighet for kollektivtrafikk og næringstransport. Strekningen er en del av en viktig regional vei. Det vil bli økt trafikksikkerhet, færre ulykker og bedre miljø. Kostnadsanslaget for prosjektet er om lag 3 milliarder kroner. Det er prioritert byggestart med et statlig bidrag på 795 millioner kroner i første seksårsperiode. I tillegg kommer bidrag fra bompenger.

• Rv. 282 Holmenbrua, Drammen kommune

Ny bru som skal ivareta ringveisystemet i Drammen. Veien er en viktig omkjøringsvei for E18 og det skal legges til rette for syklende og gående. Trafikksikkerheten vil bli bedre. Kostnadsanslaget for prosjektet er 906 millioner kroner. Det er prioritert byggestart med et statlig bidrag på 453 millioner kroner i første seksårsperiode. Dette forutsetter lokalpolitisk tilslutning til et opplegg med delvis bompengefinansiering.

• Rv. 7 Ørgenvika–Svenkerud – utbedringsstrekning

Det er prioritert betydelige forbedringer på strekningen. Det vil gi bedre og mer trafikksikker vei. På en utbedringsstrekning vil Statens vegvesen gjøre ulike former for utbedringer på eksisterende veier for å gjøre den tryggere og bedre. Kostnadsanslagene for tiltakene er 800 millioner kroner. Det er prioritert byggestart med et statlig bidrag på 500 millioner kroner i første seksårsperiode.

• Rv. 52 Gol–Vestland grense – utbedringsstrekning

Det er prioritert betydelige forbedringer på strekningen. Det vil gi bedre og mer trafikksikker vei, med færre stengninger vinterstid. Detter kommer spesielt tunge kjøretøy til gode. På en utbedringsstrekning vil Statens vegvesen gjøre ulike former for utbedringer på eksisterende veier for å gjøre den tryggere og bedre. Det er prioritert byggestart med statlig bidrag på453 millioner kroner i første seksårsperiode.

• Rv. 4 Roa–Gran grense, inkludert Jaren–Lyngbakken, Lunner og Gran kommuner i Innlandet og Viken fylkeskommuner

Prosjektet omfatter videre utbygginger av rv. 4, inkludert ny firefelts vei på strekningen Roa–Gran grense. Kostnadsanslaget for prosjektet er om lag 2 milliarder kroner. Prosjektet har forventet oppstart i 2021, og det er lagt til grunn drøyt 300 millioner kroner i statlige midler i første seksårsperiode for å fullføre prosjektet. Veien skal etter planen stå ferdig i 2024.

• E134 Saggrenda–Elgsjø, Kongsberg og Notodden kommuner i Viken og Vestfold og Telemark fylkeskommuner

Ny vei skal bidra til en effektiv og trafikksikker vei mellom bo- og arbeidsmarkedene på Kongsberg og Notodden. Strekningen er en del av hovedveien mellom Østlandet og Vestlandet. Spesielt strekningen over Meheia er en flaskehals, særlig for tungtransporten vinterstid. Prosjektet skal koste 2,3 milliarder kroner, og det er prioritert fullfinansiert i første seksårsperiode. Prosjektet er forutsatt delvis finansiert med bompenger.

• Rv. 22 Hafslund–Dondern, Sarpsborg kommune

Prosjektet kan være aktuelt i en kommende byvekstavtale for Nedre Glomma, men vil først være aktuell for mulig oppstart i andre seksårsperiode.

• E18 Vestkorridoren, Bærum og Asker kommuner

E18 Vestkorridoren består av tre etapper. Byggingen av etappe 1 Lysaker– Ramstadsletta ble igangsatt i 2020. E18-delen av prosjektet skal etter planen åpnes for trafikk i 2027, og hele prosjektet ventes ferdigstilt i 2028. For etappe 2 og 3 (Ram-stadsletta–Slependen–Nesbru–Drengsrud) pågår det planlegging. Samferdselsdepartementet besluttet nylig å flytte parsellinndelingen mellom etappe 2 og 3 fra Slependen til Nesbru, for å øke trafikantnytten underveis i en framtidig utbygging. Det er ikke prioritert midler til etappe 2 og 3 i første seksårsperiode.