Når samfunnet i økende tempo løser oppgavene på nye måter, må utdanningstilbudet være i kontinuerlig forbedring og videreutvikling. Bare slik kan vi sikre å møte samfunnets behov.
Dessverre tilrettelegger ikke dagens rammevilkår for universitets- og høgskolesektoren for variasjon, fleksibilitet og endring. Det må rettes opp i. Vi kan ikke fortsette å ha en innretning på vårt høyere utdanningssystem som bremser en nødvendig omstilling og utvikling av de utdanninger som samfunnet vårt trenger.
Gradsforskriften inneholder bestemmelser om at det kun er enkelte institusjoner som kan tilby fullverdige utdanninger innenfor blant annet medisin, psykologi, teologi, rettsvitenskap og veterinær. Eksempelvis er det kun UiO, UiB, NTNU og UiT som kan tilby profesjonsstudiet i medisin og tildele graden cand.med. Mens UiO kan tilby teologi, kan ikke UiB gjøre det. UiA eller Handelshøyskolen BI kan ikke tilby master i rettsvitenskap, men det kan kun UiO, UiB og UiT.
Studiene vil bygge opp under rollen til UiA som
kompetansemotoren i landsdelen.
Det er vanskelig å se gode grunner til at noen studier er underlagt slike monopollignende privilegier i gradsforskriften, mens andre studier ikke er det. At studier i rettsvitenskap er underlagt gradsforskriften, mens sivilingeniørstudier ikke er det, er et ytterligere eksempel på hvor ulogisk og utdatert forskriften er.
Universitetet i Agder ønsker å tilby jus og psykologi, to populære studier som kan føre til at flere søker seg til Agder og blir i Agder. Studiene vil bygge opp under rollen til UiA som kompetansemotoren i landsdelen.
Det er et behov for den type kompetansen som de studiene kan gi, både i vår region og utover. UiA har gode fagmiljøer innenfor tilgrensende fagområder, noe som gir universitetet et godt utgangspunkt å bygge videre på
I rapporten «NOU 2018: 2 Fremtidige kompetansebehov», kommer det fram at rundt 50 prosent av de 216 kommunene som svarte på undersøkelsen sier de har problemer med å rekruttere psykologer. UiA har både vilje og evne til å utdanne flere av fremtidens psykologer. Da må gradsforskriften endres.
Det er allerede andre mekanismer som ivaretar en hensiktsmessig kvalitetssikring, oppbygging og fordeling av utdanningene. Universitets- og høyskoleloven har hjemler og forskrifter som sikrer kvalitet i utdanningene. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) sikrer etterlevelse av kvalitetskravene gjennom tilsyn, og ikke minst regulerer Kunnskapsdepartementet den samlede norske utdanningskapasiteten gjennom tildelinger av studieplasser.
Agder Venstre vil:
- At universiteter og høyskolers autonomi skal bevares og styrkes. En viktig del av dette er gradforskriften endres slik at universitetene i større grad skal kunne bestemme hvilke studier de vil tilby, innenfor strenge krav til kvalitet.
- At dagens situasjon hvor enkelte universitet og enkeltinstitusjoner har monopol på noen studier blir endret. Eksempler på slike studier er medisinstudier, tannlegestudier, psykologistudier og profesjonsstudiet innen juss.
- At gradsforskriften endres slik at det er mulig for UiA å få på plass en jus- og psykologistudier.
- Legge til rette for økt samarbeid mellom universitetene.
(Vedtatt av fylkesårsmøtet 13.03.2021)