Hvert år mister over 400 elever i Rogaland retten til videregående opplæring fordi de ikke greier å fullføre innen tre år. Nå vil regjeringen endre dette. – Vi vil gjennomføre en historisk utvidelse av retten til videregående opplæring, slik at alle får en reell mulighet til å fullføre og bestå, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).
Regjeringen foreslår å utvide retten til videregående opplæring ved å fjerne tidsbegrensningen på tre år, som er hovedregelen for ungdom i dag. Elever har i dag lovfestet rett til videregående opplæring, men ikke rett til å fullføre og bestå. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at inntil 5500 elever på landsbasis mister retten til offentlig finansiert videregående opplæring hvert år.
– Med en utvidet rett til videregående opplæring må skolene ta mer ansvar for de elevene som ikke lykkes med å bestå fag på første forsøk. Mange av elevene kunne ha fullført, hvis de hadde fått en ny sjanse og litt bedre tid. I dag må disse ungdommene ta dyre privatisteksamener for å få et vitnemål. Det vil vi endre på, sier Guri Melby.
Utvidet rett også for voksne
Retten vil også omfatte voksne som med dagens regelverk har brukt opp retten sin til å fullføre videregående. De som ikke har bestått alle fag, kan dermed komme tilbake på skolebenken og få et godkjent vitnemål eller fag- og svennebrev.
– Regjeringen gir med dette et tydelig signal til alle, både ungdom og voksne, at det offentlige skal legge til rette for at alle skal kunne fullføre og bestå videregående opplæring. sier Melby.
Mer tilpasset opplæring
Med en utvidet rett til videregående opplæring åpnes det opp for at skolene kan gi mer tilpasset opplæring til elever som trenger det. For eksempel kan det åpnes for at elever som har svake faglige forutsetninger kan ta færre fag samtidig eller ta fagene over lengre tid. Det samme gjelder elever som for eksempel sliter med psykiske plager eller av andre grunner ikke greier å ta alle fagene samtidig slik de må i dag.
– I dag er det mange elever som ikke greier å fullføre fordi de mangler karakter i ett eller noen få fag. Med utvidet rett og bedre tilpassede opplæringsløp kan disse elevene fullføre videregående og få fagbrev eller vitnemål. Målet er at alle opplever mestring, samtidig som de lærer det de trenger for å nå sitt potensial, sier Melby.
Fullføringsreform for fremtidens VGO
Den utvidede retten til videregående en viktig del av regjeringens nye fullføringsreform som legges frem senere i vår. Regjeringen varsler med dette den største endringen av videregående opplæring siden Reform -94.
– Dette er en historisk utvidelse av elevenes rettigheter, som betyr at døren til offentlig finansiert videregående åpner seg på nytt for veldig mange. Med fullføringsreformen vil vi sikre at elevene får en utdanning som er bedre tilpasset deres interesser, talenter og ønsker for fremtiden, understreker kunnskaps- og integreringsministeren.
Å fullføre og bestå videregående opplæring har blitt stadig viktigere. Forskning viser at de som har fullført videregående har større sjanse for å få jobb og sjeldnere er avhengige av offentlig stønader.
Andelen som fullfører VGO har økt årlig siden det første kullet i Kunnskapsløftet begynte i 2006. Til tross for det er det et stykke igjen til regjeringens mål om at ni av ti skal fullføre er nådd.
– Andelen elever som fullfører videregående opplæring ligger på rundt 78 prosent. Det betyr at det fortsatt er en fjerdedel som ikke greier å gjennomføre. Vi skylder disse elevene å gjøre mer for at de skal kunne fullføre og bestå, og dermed bli godt rustet for videre utdanning og arbeid. Det er lønnsomt både for den enkelte og for samfunnet, sier Melby.
Fakta:
Hvert år er det over 3500 elever som bruker opp retten til VGO uten å ha oppnådd studie- eller yrkeskompetanse.
I tillegg er det rundt 2000 som har begynt i Vg3 eller i lære, men ikke oppnådd studie – eller yrkeskompetanse seks år etter. Mange av disse har også mistet retten sin.
De 5 500 ungdommene mangler i all hovedsak få fag for å få et vitnemål og bestå VGO.
| Registrert vg3/lære, gått opp til eksamen/fagprøve ikke bestått | Registrert vg3/lære, sluttet i løpet av året | Samlet | |
| Landet | 3510 | 1955 | 5465 |
| Østfold | 216 | 128 | 344 |
| Akershus | 424 | 151 | 575 |
| Oslo | 484 | 158 | 642 |
| Hedmark | 118 | 67 | 185 |
| Oppland | 98 | 98 | 196 |
| Buskerud | 209 | 98 | 307 |
| Vestfold | 195 | 100 | 295 |
| Telemark | 114 | 62 | 176 |
| Aust-Agder | 76 | 58 | 134 |
| Vest-Agder | 139 | 91 | 230 |
| Rogaland | 263 | 170 | 433 |
| Hordaland | 348 | 140 | 488 |
| Sogn og Fjordane | 42 | 36 | 78 |
| Møre og Romsdal | 136 | 116 | 252 |
| Sør-Trøndelag | 198 | 142 | 340 |
| Nord-Trøndelag | 86 | 58 | 144 |
| Nordland | 172 | 143 | 315 |
| Troms Romsa | 127 | 89 | 216 |
| Finnmark Finnmárku | 54 | 47 | 101 |
Antall elev som minst har begynt i Vg3/lære men som ikke har fullført videregående etter 5/6 år (studieforberedende/yrkesfag). 2013-kullet. Fylker.
Kilde: SSB