Ida Gudding Johnsen 1. kandidat, og Jørn Martinussen, 5. kandidat til stortingsvalget for Nordland Venstre
På dette bakteppet må det utmeisles en framtidsrettet distriktspolitikk.
Det handler ikke bare om økte ressurser, men om å ta i bruk nye virkemidler. Teknologi må utnyttes til å løse oppgavene mer effektivt. Dette krever innovasjon i offentlig sektor, investering i teknologi, og at forskning vektlegges mer.
Innovasjon handler ikke bare om å utvikle nye tjenester, men også om kjente tjenester organisert på nye måter. For at innbyggerne skal ha livskvalitet i alle livsfaser, må de i størst mulig grad være aktive, og ta ansvar og mestre vanskelige livssituasjoner.
Mange har faglige og sosiale behov som krever en fysisk arbeidsplass, men det betyr ikke at alle må jobbe på samme sted. Covid-19 utbruddet viser at statlige virksomheter holder produktiviteten oppe selv om de ikke er samlokaliserte, og at det er mulig å arbeide sammen digitalt uten at det slår ut i et nevneverdig høyere kostnadsnivå. Et Statens hus kan gi både interessante arbeidsplasser i mindre bo og arbeidsmarkedsregioner, og gi synergier på tvers av fagfelt.
Det særegne og forskjellene mellom storbyer og distriktsbyer, og småsamfunnene seg imellom må utvikles. Målet må ikke nødvendigvis være vekst – men det gode liv på bygda
Infrastruktur som knytter sammen større befolkningskonsentrasjoner, gir større mangfold og økt bredde i arbeidsmarkedet. Veier som skjærer gjennom et bo – og arbeidsmarked, må ikke bare ha kortest mulig reisetid som formål, men knytte arbeidsmarkeder tettere sammen.
Et område blir mer attraktivt som bosted når det er mulig å flytte uten å skifte jobb, eller skifte jobb uten å flytte
Misnøye med kollektivtilbudet forener så godt som alle unge i distriktene. Kollektivtransport er dyrt, uforutsigbart og sjelden i distriktet. Det må legges til rette for hyppigere frekvens og nye småskalaløsninger, for eksempel minibusser som henter og bringer på forespørsel. Forsert utbygging av ladestasjoner for elbiler gir grunnlag for å leve det gode liv i distriktene på miljøets premisser.
I distriktene er det ofte ledig kapasitet på veiene, dårlig frekvens på fergene og fergepriser reduserer nytten av veinettet som et fellesgode. Ferge- og hurtigbåttilbudet er svært viktig i små bo- og arbeidsmarkeder.
Dyre flybilletter gjør det også mindre attraktivt å bo og arbeide i distriktene, og reduserer muligheten innbyggerne har til å delta i samfunnet på lik linje med andre. El- fly må gis økonomiske fordeler slik at også dette gir mulighet for et godt liv i distriktene på miljøets premisser.
Digitaliserte tjenester er viktig der det er lange avstander mellom bruker og tjenesteyter. Infrastrukturen er et så kritisk viktig nasjonalt fellesgode at utbyggingstempoet må økes.
Staten må ta ansvaret for leveringsplikt på bredbånd til alle husstander og bedrifter i hele landet
Egnede boliger har betydning for om folk etablerer seg og blir boende. Det er påfallende at en så liten andel av lån fra Husbanken brukes i distriktskommuner, siden lån skal brukes i områder med lav
annenhåndsverdi på boliger. Husbanken har en distriktspolitisk oppgave knyttet til boligtilgangen. Nye boliger kan med fordel utformes og planlegges med en grønn grunntanke.
For å gjøre boligmarkedet i distriktene mer dynamisk, må det bli økonomisk gunstig enten å selge eller leie ut boligen. Det er skattefritak ved utleie av mindre enn en halvpart av egen bolig. Et tilsvarende skattefritak for utleie av boliger kan stimulere til økt boligtilgang, og kan med fordel knyttes opp mot klimavennlige bygg.
Desentralisert utdanning gjør det mulig å kombinere utdanning med familie – og arbeidsliv. Desentraliserte utdanningstilbud gir også høy grad av rekruttering til det lokale arbeidsmarkedet, og er viktig for å sikre distriktskommuner nødvendig kompetanse.
Fallende fødselstall gjør det utfordrende å opprettholde tjenestetilbud til barn og unge. Økonomiske overføringer til barnefamilier har hatt effekt, og derfor må gratis barnehage og SFO vurderes som et virkemiddel
Rammeoverføringene må også tilpasses hvor innbyggerne oppholder seg. Kommunene har plikt til å yte omsorgtjenester til personer som oppholder seg i kommunen, uavhengig av hvor de er bosatt. Kommuner med mange fritidsboliger har betydelige utgifter knyttet til dette.
Distriktene har et skrikende behov for flere folk, samtidig som mennesker på flukt ikke finner en trygg havn. Økt innvandring og bosetting i distriktskommuner vil være et gode for alle parter.
En omstillingsdyktig økonomi og stor deltakelse i arbeidslivet er viktig for å sikre en bærekraftig økonomi. Høy sysselsetting motvirker i tillegg ulikhet, utenforskap og lavinntekt. Brede skattegrunnlag, lave skattesatser, skattemessig likebehandling og symmetrisk behandling av inntekter og utgifter må ligge fast.
Klimatiltak må gjennomføres i tråd med prinsippet om at forurenser betaler. Avstandsulemper utfordrer klimavennlig adferd i distriktene siden kostnadene ved å velge grønt blir høyere enn ellers. Dette må kompenseres.