Kulturlivets støtte(r)
Kulturlivet fortjener hver ei krone i koronastøtte. Det er mitt og Venstre sitt standpunkt.
Jeg er forundret over Sylvi Listhaug sitt angrep på kulturlivet i VG 20.februar, og som hun gjentar i Politisk kvarter tirsdag.
FrP-politikeren skriver at festivaler og artister blir proppet full av statlige kroner, og gir eksempler på støtte gitt til flere kjente artister før jul. Det hun viser til var stimuleringstiltak for å holde aktiviteten oppe både for utøvere og for publikum i mørketida.
Konsertturneer involverer og gir oppdrag og sårt tiltrengte inntekter til flere titalls bedrifter og mange hundre personer rundt om i Norges land. Det er utleiefirmaer for lyd, lys og scene med tilhørende teknikere, lokale arrangører og eventselskaper, kulturhus og andre konsertarenaer, renholdere og kioskansatte.
Pengestøtte som artister fikk til sine juleturneer for eksempel, gikk ikke i deres lomme alene. En stor del var til å lønne kulturarbeidere og andre som jobber i enkeltpersonforetak og småbedrifter innenfor kulturnæringene. De er alle blant de som inngår i kulturlivets økologi, et begrep som er blitt brukt mye det siste året for å forklare nettopp avhengigheten mellom kulturaktører. Den er blitt særlig tydelig det siste året når jobber har falt bort på grunn av avlyste arrangement.
Teatre og musikkscener står i en lignende situasjon. Når Operaen i Kristiansund skal gjennomføre Operafestukene 2021, så er det kun mulig ved ekstra statlig støtte i år. Billettinntektene blir minimale på grunn av de strenge restriksjonene på antall publikum i salen.
Viktigheten av å gjennomføre alle planlagte arrangementer har minst tre gode grunner. Publikum som skal få opplevelsene også i disse koronatider, alle ansatte som med sine kunstneriske prestasjoner og motivasjon for å fremføre for publikum skal få opptre, og så den tredje grunnen som nettopp understreker kulturlivets økologi; en rekke fagområder er engasjert som koreografer, innleide musikere, dirigent, sangere, teknikere og lyssettere. Mange av dem representerer de enkeltpersonforetakene eller er ansatt i småbedrifter innen kulturnæringene som har teater og musikkoppsetninger som sitt levebrød på ulike scener rundt omkring i landet.
Listahug spør retorisk om hva det er som gjør at regjeringen mener det er viktigere å redde disse gjennom krisen enn skipsverft og andre industribedrifter?
Vi mener at industribedrifter og kulturnæringene ikke skal settes opp mot hverandre. Særlig på Nordvestlandet ser vi hvor viktig skipsindustri, prosessindustri og kulturnæringene er.
Reiseliv er av største betydning med Trollstigen, Geirangerfjorden og Atlanterhavsveien for å nevne ikonene. Matfestivalen i Ålesund, Jazzfestivalen i Molde og Operafestukene i Kristiansund betyr svært mye for byene i identitet og indirekte fortjeneste gjennom servicenæringene og i konkrete arbeidsplasser. Støtte til alle disse områdene er nødvendig i disse koronatider slik at alt er på godt stell når vi alle slippes ut ferdigvaksinert og klar for å samles i sosiale lag og glede oss over kunstneriske prestasjoner innenfor det fargerike tilbudet som Nordvestlandet har å by på.
La oss være kulturlivets støtter og gi den støtte som trengs for å komme den nye tida i møte etter koronaen.
Ragnhild Helseth
2.kandidat Venstres stortingsliste
Møre og Romsdal