Arne Rui tar i Varden 3.februar opp en del temaer vedrørende den politiske styringen i Skien, som han ber Skiens kommunepolitikere tenke gjennom.
1. Har vi fått en kvasiparlamentarisme
Rui reiser spørsmålet om vi følger formannskapsmodellen, eller om det mer er blitt en kvasiparlamentarisme. Formannskapsmodellen betyr at man i samarbeid i de politiske organer skal finne fram til den beste løsningen, mens parlamentarisk modell, slik som i Oslo og Bergen, har et flertall som etablerer et byråd, som mer fungerer som regjeringen på landsplan. Det jeg regner med at Rui sikter til er at de 6 samarbeidende partier etter valget laget en felles politisk plattform, og siden har jevnlige samordningsmøter mandag formiddag. I Venstre har man ikke vært så glad i en omfattende samarbeidserklæring. Når vi likevel har gått inn på dette er det fordi erklæringen i det vesentlige er en sammenfatning av en del av det alle partiene har i sine partiprogrammer, altså et minste felles multiplum, og at man også er enige om å være uenige om endel punkter. Når det gjelder mandags formiddagsmøtene fattes det der ikke vedtak, bare orienteringer og drøftinger. Alle partiene har gruppemøter på mandag kveld. Og det er der partiene bestemmer seg for hva man skal mene i de forskjellige sakene. Og de som følger med i bystyret vil oppdage at ofte deler de 6 partiene seg i sitt syn, og av og til stemmer man sammen med opposisjonen. Jeg er enig i at partiene oftest har tatt sine standpunkter, og det meste er avgjort når sakene komme til bystyret. Men da har sakene vært drøftet i utvalg eller formannskap og forskjellige løsninger har vært kastet fram og drøftet. Skulle ikke partiene ha samordnet seg i mange saker før bystyret ville i hvert fall bystyremøtene blitt svært lange, og med gruppemøter underveis, og etter min vurdering neppe med et bedre resultat. Man må ikke glemme at Skien ikke er en direkte småby, og at det er mange og tildels kompliserte saker. Men forøvrig mener jeg at vi alle må bestrebe oss på å lytte til andre partiers argumenter, og ikke låse oss i sakene for tidlig.
2. Samrøre mellom politikere og administrasjon
Ja, her kan det være lett å trø feil. Det kan ikke være noe vanntett skott mellom politikere og administrasjon. Vi skal jo alle jobbe til det beste for byen, og det er nødvendig at særlig den øverste politiske og administrative ledelsen snakker godt sammen. Og det er ikke unaturlig at ordfører er litt fremoverlent for byens ve og vel. Men så har vi hatt noen uheldige saker, bl.a. kommunens støtte til Odds jubileumsmiddag. Her mener jeg daværende ordfører, varaordfører, rådmann og assisterende rådmann må dele ansvaret for at dette gikk skeis, og at denne ble holdt utenfor formelle vedtaksorganer, og pengene ble utbetalt uten vedtak. Men nå må vi legge den bak oss. Og likeledes rekkverket på Damfossbrua. Her mener jeg imidlertid Statens vegvesen har vært en overivrig part, og har startet dette før vedtak var fattet i kommunen og fylkeskommunen. Slik jeg opplevde det var hele rådhuset overrasket da kjørebanen over bruene ble innsnevret, og arbeidene varslet å skulle starte i begynnelsen av januar 2020. Men det er klart at ordfører og vi alle må ha disse sakene i bakhodet, som en påminnelse om administrasjonens og politikernes forskjellige roller.
3.Politikergodtgjøringen
Etter min vurdering er det en god modell som Skien har innført, nemlig at hvert verv får tildelt et visst antall timer, som man får betaling for. Og det er også klart at det er mange saker og mye dokumenter i en kommune av Skien størrelse, som politikerne må sette seg inn i. Og det er ikke bestandig like fristende å bruke fritida til det (for de som ikke er pensjonister). Derfor må det være en frikjøpsordning. Men etter min mening kunne nivået tas noe ned. Da jeg kom inn igjen i bystyret høsten 2019 etter å ha vært ute i 8 år, var jeg opptatt av størrelsen på godtgjøringene. Jeg foreslo at godtgjørelsene skulle bli stående på samme nivå som i 2019 i hele 4-årsperioden, og ikke justeres med vanlig lønnsutvikling. Det kan man si er mer kosmetisk, men jeg tenkte at det i hvert fall var et lite bidrag. Men jeg fikk ikke bystyret med på det. Det fikk 8 stemmer av de 55. Det var foruten meg, 3 fra Rødt, 1 fra Folkeaksjonen nei til mer bompenger, og 3 av Høyres 10. Så viljen til å kutte er ikke tilstede hverken på venstre- eller høyresiden. Nå hører det med til historien at etter valget ble det opprettet et nytt landbruksutvalg og noen utvalg ble utvidet, slik at det ble flere politikere, og derved større godtgjøringsutgifter, bortimot 1 million. I april 2020 ble det derfor enighet om å ta ned bystyrets godtgjøringer noe tilsvarende omtrent 1 million. Det ble da enstemmig vedtatt. Men da kom forslaget fra et langt større parti. Men jeg mener stadig at noen godtgjøringer er for høye. Og det jeg fikk vedtatt var et forslag om at før neste kommunevalg skal det avgående bystyret komme med en anbefaling om godtgjørelser før sesjonen er slutt, til det nye bystyret. I den tro at det avgående bystyret vil være mer uavhengig til å vurdere dette enn det nye bystyret.
4.Styrerepresentanter i kommunale selskaper
Skien har en tradisjon med å oppnevne politikere i kommunale selskaper, i strid med anbefalinger fra Kommunenes Sentralforbund. Dette har Venstre vært opptatt av lenge, ikke minst Signy Gjærum har tatt dette opp flere ganger, uten å få gehør. Det har i eierskapsmeldingen kommet inn at det skal være en valgkomite i selskapene for å bedre på dette, og finne de rette folkene. Dette fungerer imidlertid ikke etter intensjonen. Det er stadig partiene som plasserer sine folk i styrene, og det er kjønnskabalen som har blitt det viktigste tema for valgkomiteen. Meningen var at den også skulle vurdere egnethet, bakgrunn og kvalifikasjoner. Etter min mening er det greit at det sitter noen politikere i styrene, for å holde kontakten tilbake til bystyret. Men det burde samtidig velges kompetente styrerepresentanter utenfra, som kunne tilføre selskapene noe annet enn det politikerne kan tilføre.
5. Prioriteringer av pengebruken
Arne Rui tar også opp hvordan Skien kommune prioriterer de store pengene. Han har «en følelse av manglende evne eller vilje til over tid å ta de store prioriteringene og sette fokus der det er viktigst». Der har jeg litt problemer med å forstå ham. Jeg tror alle i bystyret er opptatt av gode skoler og barnehager, en god eldreomsorg, og barn i fattige familier og integrering av flyktninger. Så er det selvfølgelig ikke nok å bare være opptatt av noe, man må også bevilge penger. Men det mener jeg vi gjør. Vi har nettopp bygget den nye store Duestien barnehage, vi rehabiliterer skoler, byggingen av nytt sykehjem i Kverndalen vil starte i år osv. Og alle store investeringer er det store flertall for i bystyret, for ikke å si enstemmig. Og likeledes drift. Det er ikke store forskjeller på de forskjellige partiene budsjettforslag. Hvis Rui mener at det er noen få millioner fra politikerlønninger som skulle gjort det hele mye bedre, har jeg vanskelig for å se at det skulle få en så stor betydning i et budsjett på rundt 3,5 milliarder. Her må Rui utdype hvis han mener bystyret foretar store feilprioriteringer.
Gustav Søvde, bystyremedlem Skien Venstre