Solcellene på taket mitt på Østerås er et ektefødt barn av utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget.
Hulda Tronstad, Østerås, stortingskandidat for Viken Venstre
I år er det 40 år siden utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget. Diskusjonen om vannkraft for 40 år siden har satt varige spor i meg. Utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget endte i politiaksjon mot fredelige demonstranter. Hjemme hos oss hang et aksjebrev på veggen som viste vårt bidrag i arbeidet mot utbygging.
Dokumentene «Samla plan for vassdrag» ga grønt lys for utbygging av mange elver, men vernet også mange. Helt fram til 2009 har vi vernet 389 større eller mindre vassdrag – også i Bærums nærområder. Fra min barndom gikk diskusjonen om alternative energikilder, som vind-, bølge- og solkraft. Jeg husker fremdeles mine naturfagslærere på 80-tallet som svært kategorisk avfeide solkraft og vindkraft. I dag er dette de raskest voksende energikildene over hele verden.
35 år etter de store debattene om utbyggingen i Alta, bygde jeg – som den første på Østerås – solceller på taket mitt. Jeg har ingen velfylt lommebok, er enslig mor og lever på en inntekt, men har klart å etterisolere, bytte vinduer, kaste ut oljefyren og borre brønn for en vann-til-vann-varmepumpe. Klarer jeg, klarer flere!
På 40-årsdagen for politiaksjonen mot demonstrantene mot Alta-utbyggingen sto jeg i Alta sammen med Alta kraftverk for å innvie nye hurtigladere for elbiler, basert på energi fra samme vassdraget som vekket min miljøinteresse. Paradoks? Nei, vi må se framover. Nå må vi se hvordan vi best kan bruke energien fra elvene vi har bygd ut. Hvordan skal de ulike utslippsfrie energiformene best brukes for å redusere bruken av kull og olje?
Det skremmer meg at Senterpartiet og Fremskrittspartiet nylig gikk sammen i et historieløst vedtak om å fjerne vern av 13 vassdrag. Venstre har nettopp bøtet på skadene etter alle vindkraftutbyggingene som Senterpartiet vedtok i regjering. Venstre har nå satt en stopper for konsesjoner til vindmøller som gir ubotelige inngrep i naturen. Venstre i regjering viser at det er mulig å lage et vern av viktige naturverdier samtidig som vi øker produksjonen av ren energi.
Da vi utnytte allerede utbygde vassdrag bedre. For å få til det, må vi ha en bedre mulighet for kraftoverføring mellom landene, med solide utenlandskabler. Gode internasjonale avtaler mellom landene gjør at vi får billig vindkraft når vinterstormene står på som mest i Tyskland. Det vil spare våre vassdrag til at vi kan produsere mest når vi har mest regn. Gode avtaler gjennom EØS gjør dette mulig. Solcellene mine er med på å redusere kraftbehovet og bidrar til at vi trenger færre og mindre kraftledninger.
Samtidig er det gøy med solceller. Så hvis du bidra til renere energi og sikring av vassdragene våre, er du invitert hjem til meg for å se på solcellene mine. Vi har mange tak som kan fylles med solceller her i Bærum. Tar DU ansvaret?
Kronikken sto på trykk i Budstikka 5. februar.