Elbilmarkedet forventes å tidobles innen 2030. Samtidig er den planlagte nye batteriproduksjonen betydelig lavere enn hva etterspørselen tilsier. Dermed åpner det seg et stort marked som vi må ta vår andel av.
Norge har svært gode forutsetninger for å bli et kjerneområde for battericelleproduksjon. Vi har en verdensledende prosessindustri og kompetanse, en godt utviklet og avansert arbeidstokk og tunge akademiske miljø som utmerker seg internasjonalt. Norge har også tilgang på verdens grønneste og rimeligste kraft. Dette gjør at vi har muligheten til å produsere battericeller på verdens mest miljøvennlige måte.
En 32 GWh battericellefabrikk tilsvarer størrelsen på Teslas fabrikk i Nevada. Med 100 % grønn energi vil vi kunne levere batteri til 500.000 elbiler hvert eneste år ved en fullskalaproduksjon. En industriutvikling av denne størrelse vil uten tvil skape enorme regionale ringvirkninger.
Norge har et betydelig uutnyttet potensial for konkurransedyktig fornybar energi, som kan brukes til grønn, konkurransedyktig og energieffektiv batteriproduksjon.
Imidlertid har vi tidligere opplevd at det har vært lovet store industrisatsinger og mange arbeidsplasser i Nordland. Det er bare et par år siden forretningsmenn fra USA lanserte at de skulle bygge «verdens største datasenter» i Ballangen som skulle skape 3000 arbeidsplasser. Amerikaneren Danny Hayes lanserte også store planer for en Smart City i Bodø og datasenteretablering. Det ble verken arbeidsplasser eller datasenter i Ballangen eller Bodø.
Lærdommen må være at det skal stilles som vilkår, at den fornybare kraften som skal produseres må knyttes opp mot grønn industriell virksomhet i Nordland. Den krafta som må til, skal ikke sendes sørover når vi kan skape arbeidsplasser i nord. Satsning på battericelleproduksjon skal under ingen omstendigheter brukes til å hente ut våre kraftressurser til industrisatsning andre plasser enn i Nordland.
Battericelleproduksjon må være miljømessig bærekraftig. Miljømessig bærekraft handler ikke om at vi ikke skal ha miljøpåvirkning i det hele tatt. Spørsmålet er om fotavtrykket som settes, kan forsvares av det som næringa faktisk produserer. Ei satsning på batteriproduksjon i Nordland skal forutsetningsvis være miljømessig bærekraftig basert på dette prinsippet.