USBL vil bygge 120 nye boliger på Haugerudbråtan ved Tranby. Nok en gang angripes dyrket mark i Lier av utbyggingsinteresser. Området på Haugerudbråtan ble godkjent av et flertall i kommunestyret bestående av Høyre, Frp og Senterpartiet i behandlingen av kommuneplanen tilbake i 2019. Som så ofte før snakkes det om et «lite» areal, og nettopp derfor tenker man kanskje at det ikke er så farlig. Arealet på Haugerudbråtan er dyrkbar mark, 18 mål stort – et areal tilsvarende 3 fotballbaner.
Av og til er det derfor viktig å løfte blikket og se det hele i en større sammenheng. Nesten all nedbygging av dyrket og dyrkbar jord i Norge foregår på denne måten. Det er en bit for bit nedbygging. Arealene med matjorda vår er som flatbrødleiver – de brytes av i kantene. Tar du den så tar du den. Til slutt er det ingenting igjen, eller bare såkalte inneklemte arealer det er enda lettere å ta.
Det er kommunene som har forvalteransvaret for arealene. I jordvernspørsmål har imidlertid overordnede myndigheter måttet gripe inn. Kommunene i sentrale strøk hadde ikke i tilstrekkelig grad klart å se sine egne arealer i en større sammenheng og stå i mot utbyggingspresset. Mot Fremskrittspartiets stemmer har Stortinget vedtatt en innstramming som tilsier at det nasjonalt bare kan omdisponeres inntil 4 000 dekar i året. Og da er arealer til veg, bane, gang- og sykkelveier og annen nødvendig infrastruktur med. Fordelt på kommunene tilsier dette målet at Lier kan omdisponere inntil 11 dekar.
Lier står foran store infrastrukturprosjekter som vil ta store arealer. Uansett hvilken trasé som velges vil ny E134 ta store arealer og kommunen vil ha behov for bedre gang- og sykkelveier og sikring av veikanter langs eksisterende veier. Sett i lys av et slikt bakteppe bør det være helt uaktuelt å bruke dyrkbar mark til boliger.
Det å omdisponere dyrkbar mark er dessuten helt unødvendig. Bare 3 % av Norges areal er dyrket og under 2 % er bebygget. De to formålene trenger ikke å konkurrere med hverandre. Her kan Lier lære litt av en annen presskommune. I Bærum har man gått motsatt veg, der har kommunestyret tatt flere arealer som tidligere lå inne i kommuneplanen som utbyggingsarealer og ført dem tilbake til LNF (Landbruk, natur og friluftsliv). Dette kan også Lier gjøre.
Bevaring og restaurering av natur har en sentral plass i Klimaplan 2030
Fredag 8. januar 2021 la regjeringen fram Klimaplan 2030. I tillegg til å legge konkrete utslippsmål for hvert år fram til 2030, har regjeringen laget en plan for å ta vare på skog og grønne arealer. Vi i Venstre er stolte av våre gjennomslag i klimaplanen, men vi er også glade for at Høyre og Krf står bak de kraftfulle og nødvendige tiltakene som må til for å nå våre internasjonale forpliktelser. Bevaring og restaurering av natur har en sentral plass i dette arbeidet.
Skal Lier nå sine mål i arealregnskapet må bit for bit-praksisen opphøre. Nå kan regjeringspartiet Høyre vise politisk vilje til å ta visjonen «Grønne Lier» på alvor. Senterpartiet står opp for jordvernet nasjonalt, men i Lier er de i ferd med å miste all troverdighet i jordvernsaker. Det er imidlertid ikke for sent å snu. Lier trenger en ny og grønn kommuneplan – ikke for å finne nye områder å bygge ned, men for å lokalisere områder som kan tilbakeføres og restaureres tilbake til grønne arealer.
Gamle Buskerud fylke hadde en nullvisjon mot tap av matjord. Viken fylkeskommune har nylig vedtatt et lignende mål. Dette gir grunn til optimisme. Venstre i Viken vil selvsagt følge opp at forbud mot boliger og andre bygg som kan plasseres andre steder blir tydelig i bestemmelsene i den nye areal- og transportplanen Viken skal vedta i 2021.
Tove Hofstad (V) gruppeleder i Lier og fylkestingsrepresentant i Viken
Ole Andreas Lilloe-Olsen, gruppeleder for Venstre i Viken