Vindkraftdebatten har over lang tid skapt stor uro i mange lokalsamfunn. Det er noe av bakgrunnen for at regjeringen før sommeren la fram en stortingsmelding med ny vindkraftpolitikk, som før jul var til behandling i Stortinget.
For Venstre har det lenge vært klart at regelverket for vindkraftutbygginger ikke er godt nok, og vi er glade for at dette nå blir endret. For Venstre har det vært særlig tre ting som har vært viktig å gjøre noe med:
For det første er det klart at naturverdier ikke har blitt vektlagt nok. Det har etter vår mening ikke vært strenge nok krav til utredning av konsekvensene for lokalt natur- og dyreliv, og kunnskapen som finnes har i mange tilfeller ikke blitt lagt nok vekt på av politikerne som har godkjent søknader.
For det andre har det ikke vært god nok involvering av innbyggerne. Selv om det knapt har skjedd at det har blitt gitt en vindkraftkonsesjon uten at kommunen har støttet prosjektet, mener vi likevel at kommuner og innbyggere gjennomgående har vært for dårlig involvert i prosessene, særlig på et tidlig stadium.
For det tredje: Det har ikke vært strenge nok regler rundt rammene i prosjektene, som har ført til at flere prosjekter har blitt endret vesentlig etter at konsesjon var gitt. For eksempel har turbinhøyden økt flere steder, noe mange, også de som i utgangspunktet støtter godkjente prosjekter, har reagert på.
Vi skal legge mer vekt på hensynet til naturen. Det betyr at vi skal stille strenge krav om grundige utredninger av hvilke konsekvenser prosjektene vil få for flora og fauna, og det vil bli tungt vektlagt i behandling av søknader. I utredningene av samfunnsøkonomisk lønnsomhet skal vi særlig se på hvordan vi skal sette pris på naturverdiene, slik at det ikke bare er pengene som rår. Det er òg en av grunnene til at Venstre i vårt forslag til stortingsprogram foreslår å innføre en egen arealavgift på urørt natur, som skal gjøre det mer lønnsomt å gjennomføre ulike bygg- og anleggsprosjekt andre steder.
Venstre skal sørge for at de lokale får en sterk hånd på rattet. Det gjør vi særlig med ett stort grep, nemlig at vi nå legger opp til regionvis behandling der hele fylket skal ses under ett. Da vil kommuner og fylkeskommuner jobbe sammen med NVE gjennom hele prosessen. Det gjør at vi kan unngå at enkelte områder blir overbelasta av flere prosjekter, fordi vi kan se helheten.
I 2009 innførte den rødgrønne regjeringen (Ap/Sp/SV) det konsesjonsregelverket som har skapt stor stridighet. Venstre har vært negative til en rekke konsesjoner i Rogaland i tiåret etterpå. Deriblant har vi stemt imot Faurefjell, Gilja og Vardafjell. Men selv om vi også har fått flertall i fylkesutvalget på negative uttalelser så har det rødgrønne regelverket gjort at det ikke har blitt tatt hensyn til av NVE.
Nå framover vil det bli lagt mye større vekt på meningene fra kommunen og fylkeskommunen. Vi skjerper tidsløpet. Det skal ikke kunne bli mange og store endringer underveis i prosjektet fra det får godkjenning til byggestart. Det kan ikke være sånn at noen får konsesjon til å bygge et prosjekt, og så, mange år senere, kommer med mye større turbiner og kan sette i gang. Det har dessverre vært en rekke eksempler på dette de siste årene i Rogaland. Slike store endringer vil ikke være mulig med systemet vi nå har vedtatt. Konsesjonen skal inneholde en makshøyde på turbinene.
Dette er politiske endringer som har vært viktig for Venstre å få gjennomslag for. I sum vil det gjøre at vi i framtidige prosesser rundt vindkraftutbygging vil legge betydelig mer vekt på natur, og at lokalsamfunn får sitte med hånden på rattet i avgjørelsene.
Vi er nødt til å ta vare på både natur, dyreliv og klima. Selvsagt skal vi ha fornybar energi i dette landet, men utbyggingene må skje innenfor tåleevnen til naturen, og med lokal involvering. Det jobber vi for hver dag, og nå tar vi grep for å rydde opp og stramme inn regelverket. Det er en seier for naturen.