Vedtatt på Venstres landsstyremøte 11. desember 2020.
Likhet for loven er et grunnleggende prinsipp i en liberal rettsstat. Likevel er det ikke alltid slik i praksis. Regelverket kan være fragmentert og vanskelig å forstå – særlig for mindre ressurssterke grupper.
Regelverket kan være fragmentert og vanskelig å forstå - særlig for mindre ressurssterke grupper.
Om man har rett på fri rettshjelp eller ikke er ikke nødvendigvis intuitivt. I noen saker har man rett på bistand fra advokat uavhengig av egen inntekt. I andre saker har man behovsprøvd rettshjelp. Både rettshjelp med og uten behovsprøving er ment til å avhjelpe sosiale ulikheter, og bevare rettssikkerheten i Norge på en del viktige saksområder. Frivillige organisasjoner som Jussbuss, JURK og Gatejuristen, FNs komite for sosiale- og økonomiske rettigheter og også Høyesterett har pekt på at ordningen ikke lenger oppfyller formålet om «å sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har økonomiske forutsetninger for å kunne ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig og velferdsmessig betydning[1]»
Rettshjelpsutvalget la i år frem sin innstilling i NOU: 2020:5 Likhet for loven. De peker på flere sentrale problemer med dagens ordning. Venstre mener utvalgets forslag bidrar til å styrke rettsstillingen for borgerne og at forslaget må vedtas. Selv om forslaget fra rettshjelpsutvalget er godt og bidrar til å styrke rettssikkerheten for flere i et større antall saker, mener Venstre at ordningen kan gjøres enda bedre slik at enda flere får dekket sitt rettshjelpsbehov.
Noe av styrkningen av ordningen Venstre mener må på plass er lavere egenandeler, særlig for de med beregningsgrunnlag under 3G. Etter utvalgets forslag må en enslig, uten barn og formue som tjener kr 300 000 betale en egenandel på 27%. Med dagens salærsats kan man da måtte ende opp med å betale 5000 kr bare for å få en vurdering av saken sin. Blir det rettsak vil dette beløpet bli vesentlige høyere.
Norge bør ha et mål om at en langt større andel av befolkningen skal omfattes av ordningen med fri rettshjelp enn det som er tilfellet dag. Til sammenligning hadde våre naboland Sverige, 43% dekningsgrad og Danmark, 49% dekningsgrad i 2014. Den norske dekningsgraden var ved siste måling i 2017 9 %.
Venstre mener at enda flere saker må inntas i ordningen om fri rettshjelp.
Venstre mener at enda flere saker må inntas i ordningen om fri rettshjelp. Selv om forslaget til ny rettshjelpslov er god, mener vi at forslaget i for liten grad løser utfordringene med å få identifisert og avklart befolkningens juridiske problemer. Det er antatt at det er et stort skjult og udekket retthjelpsbehovet i samfunnet. Vi mener at en offentlig førstelinjetjeneste for rettshjelp er nødvendig. En førstelinjetjeneste som gir alle uavhengig av inntekt gratis hjelp i opptil en time, slik at de kan identifisere og avklare saken.
I perioden 2010 til 2012 ble det gjennomført et forsøksprosjekt med gratis førstelinjerettshjelp i 40 norske kommuner. I sluttrapporten til Oxford Research ble det konkludert med at ordningen både var kostnadseffektiv og konfliktdempende, samt at den «åpenbart dekker et nokså omfattende behov for rettshjelp som ellers ikke hadde blitt dekket».[2]
Likhet for loven er grunnlaget for alle de liberale rettighetene Venstre ønsker å fremme; frihet til å skape sin egen hverdag og framtid, frihet fra illegitime inngrep fra andre personer eller myndigheter, og frihet fra fattigdom, nød og ulikhet.
Venstre vil at:
- Forslaget til ny rettshjelpsordning i NOU 2020:5 skal vedtas med noen forbedringer:
- Det skal være en lavere egenandel for fri rettshjelp, særlig for de med inntekt under 3G
- En større andel av befolkningen skal dekkes av ordningen for behovsprøvd rettshjelp
- Saker om voldsoffererstatning og vurdering av anmeldelse bør fortsatt være prioriterte saksområder i ordningen
- Rettshjelp i saker om tvangsvedtak og isolasjon i fengsler ikke skal være behovsprøvd
- Saker om ID-tyveri og svindel bør inntas som et prioritert område i ordningen
- Det på sikt bør innføres en offentlig førstelinjetjeneste for rettshjelp som skal sikre at alle, uavhengig av inntekt, skal få fri rettshjelp til å avklare og identifisere sine rettslige problemstillinger
- Den offentlige rettshjelpsatsen må heves for å sikre god advokathjelp.
[1] Lov om fri rettshjelp av 1980 § 1 “Lovens formål”, første ledd.
[2] NOU 2020: 5 Likhet for loven, s. 67.