Teksten er publisert som leserbrev i Romsdal budstikke 11.12.20
Distriktene trenger fremtidsrettet optimisme, fremfor forhistorisk romantisering.
Det virker som om EØS ligger an til å bli en av de viktigste kampsakene i det kommende stortingsvalget. Partier som fronter «Nei til EØS» ligger an til å komme i maktposisjon. I en meningsmåling fra Sentio sier 64 % at de er for EØS, for oss i Møre og Romsdal er det godt nytt. Likevel seiler nei-partier med SP i spissen frem.
Ifølge NHO selges 64 prosent av alt som blir eksportert fra Møre og Romsdal (unntatt olje og gass) til EU. For vårt fylke utgjør dette 45.000 lokale distriktsarbeidsplasser. Møbelprodusenter, gründere, marine næringer og innovative grønne løsninger eksporteres ut av landet, og bidrar til at 68 milliarder omsettes av lokale bedrifter, nær deg.
Vårt fylke er sårbar i EØS diskusjonen. Noen partier mener at vi klarer oss bedre uten en forutsigbar tilgang til det europeiske markedet. For oss møringer og romsdalinger bør det være en skremmende tanke. Vårt fylke er av alle fylker, det fylket som er mest avhengig av EØS og forutsigbar tilgang til det europeiske markedet.
Disse lokale distriktsarbeidsplassene som eksporterer varer, ligger ikke bare i sentrale strøk. De ligger i Bud, de ligger i Batnfjord, på Aukra, Sunndal, Ulstein. Det kan være hjørnesteinsbedriften i bygda di.
Disse lokale bedriftene trenger ikke et SP, SV, Rødt og Frp som ønsker å dra teppet under bena på 45.000 arbeidstagere i Møre og Romsdal – de trenger at vi politikere er distriktsoptimister, innovative, fremtidsrettet, omstillingsdyktige og kreative – for å styrke norsk konkurranseevne.
>Det er lokale arbeidsplasser og bosetting som gir grunnlag for grendaskoler og lokale omsorgsboliger, butikker og for gründere som drømmer om å drive noe «hjemme».
Jeg ønsker ikke at EØS skal være en «skremmesak» – for næringslivet vårt er eksperter på omstilling – og jeg har troen på at det vil gå bra. Det som skremmer meg, er at det foreligger ingen plan B – altså skaper disse partiene uforutsigbarhet – den absolutte motpolen i forhold til hva næringslivet nå trenger de neste årene for å komme på fote etter Covid-19. Forutsigbarhet er nøkkelen til å skape vekst i næringslivet. Til å planlegge 2-3 år fram i tid.
Om EØS ikke er godt nok, så bør alternativet være å forhandle frem en bedre EØS-avtale. Ikke å skrote den og håpe på noe bedre etterpå – for møbelindustrien i Møre og Romsdal er i europeisk målestokk, liten, Europa trenger ikke Møbler fra Norge – de evner å lage dem selv. Heldigvis har vi en handelsavtale som gir våre lokale distriktsarbeidsplasser muligheten til å selge i Europa.
Venstre har snakket varmt om innovasjon, nyskaping og omstilling i næringslivet i årevis. Det er nettopp det bygder og distriktene trenger. Enklere å skape, forutsigbart næringsliv – for meg er innovasjon den beste distriktspolitikken man kan føre – tillatelsen til å skape noe nytt, der du bor.
Teknologi kan være en av de fremtidige eksportnæringene våre. Teknologi kan vokse frem på Averøya, Smøla eller i Vanylven – teknologi kan selges fra et hjemmekontor med fiberdekning. Og teknologieksport reguleres ikke av gamle handelsavtaler fra 1972 som for enkelte anses som en god plan B for EØS.
Primærnæringene er omstillingsmotorer – Landbruket er innovativt. Den første industriroboten jeg noen gang så, var en melkerobot. Vi flytter oppdrettsnæringen på land i Hustadvika og det investerer milliarder for å gi moderne oppdrett av sjømat. Fylket er langt fremme på elektrifisering og autonome skip. Det er innovasjon og fremtidsoptimisme over alt – det skaper arbeidsplasser også der du bor.
Det er ikke så mye som var bedre før. I min barndom besto yrkeslivet av fisker, bonde og kjøpmann. I dag kan man sette seg ned på gutterommet, programmere en app og ta verden med storm. Vi skal se tilbake for å lære, men fremover for å drømme.
Innovasjon Norge ser etter lokale gründere som kan skalere til å bli internasjonale vinnere. Vi forsker på fremtidens havbruk og dyrking av tang og tare. Små lokalproduserte gårdsprodukter vinner priser og vi selger salt til Europa.
Før Covid så var det svært lav arbeidsledighet i Møre og Romsdal. Mange av disse lokale bedriftene og også bønder er avhengig av arbeidsinnvandring for å drive verft eller hjelpe med innhøsting. Arbeidere som gjør at fiskerimottaket i bygda faktisk får nok folk til å skape verdier som igjen blir lokale skatteinntekter. Det er EØS-reglene som gjør at arbeidsinnvandring er enkelt, som gjør at bønder får mulighet til å høste inn sesongvarer. Som gjør at distriktsarbeidsplassene kan opprettholdes.
Likevel har «NEI til EØS»-partiet SP fått et sterkt fotfeste nettopp i distriktene, det forundrer meg. Som et uttalt distriktsvennlig parti, så setter de svært mye på spill i vårt distrikt ved å fronte en exit av EØS, uten en plan B. Tvert om burde et distriktsvennlig parti fronte innovasjon, distrikts optimisme, nyskaping og tro på at det går an å lage noe nytt – for hele verden, selv om du ikke bor i Silicon Valley eller i andre større globale byer. Vi har 45.000 bevis på at eksport og innovasjon er vegen å gå for vårt fylke – og det vil jeg være med å gjøre til 50.000 beviser, snart på en arbeidsplass nær deg.
Frode Heimen
3.kandidat Møre og Romsdal Venstre, distriktsoptimist.