Vi har hatt en grundig gjennomgang av handlingsprogrammet og 7`er
gruppen har vært ganske så enige om prioriteringene. Et av målene med å
dele det tidligere hovedutvalget i to; Et oppvekst og kultur-utvalg og et helse
og omsorgsutvalg har vært å styrke kompetansen og forståelsen til de
representantene som er satt til å være ansvarlig for tjenestene, men også for
å sikre at ikke noen tjenester ble nedprioritert som følge av vår egen
begrensede kapasitet som «fritids-politikere». Allerede etter et år med denne
løsningen har vi sett resultater av dette. Vi har fått bedre innsikt i de ulike
tjenesteområdene, og dette har vært en styrke i behandlingen av
handlingsprogrammet. Vi har fått jevnlige orienteringer fra enhetsledere, vi
har vært på besøk på i alle barnehagene, hos kulturenheten og ved enhet
for psykososiale tjenester. Vi har en avtale om et nytt besøk der, da utvalget
var kunnskapshungrige og vi fikk for liten tid. Vi har også en avtale om
besøk på skolene. Denne investeringen har derfor ført til at vi i større grad
kan drive politisk styring av tjenesteområdene, fremfor å ta saker til
orientering. En styrking av demokratiet.
Eiendomskatt
Det er nok en viss forskjell mellom partiene om hvor villig man er til å innføre
slik skatt, men vi ser at den er innført i kommuner som er styrt av
venstresiden i norsk politikk, og i kommuner som er styrt av høyresiden. Den
økonomiske realiteten har tvunget fram eiendomsskatt i 319 av landets
kommuner.
Vi – Venstre, Ap, MdG, SV, SP, Krf og Rødt, har diskutert oss fram til at vi vil
gi rådmannen oppdrag å utrede eiendomsskatt.
Eventuelle motstandere av en slik utredning vil kunne føre de to klassiske
argumentene for sitt syn. For det første at en utredning er ressurskrevende,
og for det andre at de som ønsker en utredning allerede har bestemt seg for
å innføre eiendomsskatt. «Hva skal man med en utredning hvis den ikke
skal brukes til noe?»
Det er ikke slik at vi har bestemt oss for, eller har noe ønske om å innføre
eiendomsskatt, men vi ser at situasjonen kan bli slik at det må vurderes. Vi
har altså en realpolitisk tilnærming til dette, og i en slik sammenheng vil det
være klokt å ha kunnskap om hvilke konsekvenser eiendomsskatt vil kunne
ha for husholdningene, for næringslivet og for kommunen.
Vi i Venstre har forsøkt å advare mot dette i flere år. Gjennom flere år har vi
sett styringspartiene i Frogn tatt avgjørelser som har hatt stor bekostning for
kommunens økonomi, noe som også er grunnen til de grepene som ble tatt
etter valget i 2019. Hadde vi fortsatt den driften kommunen hadde hatt til da,
kunne vi i dag meldt oss inn på ROBEK. Spøkelset om eiendomskatt viste
seg tidlig å måtte tas stilling til, for at vi skal kunne bevare de gode
tjenestene vi har i Frogn. Både lovpålagte og ikke-lovpålagte. Det kommer til
å være 4 vanskelige år, men vi har sterk tro på at vi vil få skuta på rett kjøl
igjen, etter mange års fest med høyt forbruk i forhold til våre inntekter. Vi har
som primærmål å få til dette uten at kommunen skal gi dårligere tjenester til
sine innbyggere, og sekundært at vi skal få til dette uten å innføre
eiendomskatt.
Demografiendringer og den generelle kommuneøkonomien stiller oss
overfor store utfordringer når det gjelder å oppfylle målet om tidlig innsats. Vi
håper at økonomien vil bedres noe de nærmeste årene gjennom økt
utbygging og endringer i barnehage- og skolestruktur, og vi tror at den
økonomiske veksten vil øke noe mer enn rådmannens anslag, som er en
god del lavere enn SSBs prognoser. Det er likevel usikkert om dette vil være
tilstrekkelig til å sikre gode tjenester på sikt. Uansett må og skal vi være
nøkterne i årets handlingsprogram, men det vil likevel være viktig at vi ikke
svekker tjenestene vesentlig og fjerner ikke-lovpålagte tilbud vi ønsker å
beholde over tid. Vi vil videre presentere de viktigste endringene i
budsjettet.
Frognskolen
Vi vil prioritere å beholde sosiallærere i barneskolen. Sosiallærere er
lovpålagt på ungdomskolen, så en reduksjon på sosiallærere på
700.000 er i praksis å kutte sosiallærere på barneskolene. Tidlig
innsats skal og må starte lenge før ungdomsskolen. Sosiallærere har
en viktig funksjon når det gjelder det psykososiale læringsmiljøet og
forebygging av mobbing. Barn har etter opplæringsloven og
barnekonvensjonen krav på et godt læringsmiljø. Et godt læringsmiljø
gjør at de lærer bedre, og forebygger senere utfordringer som frafall i
videregående skole.
Andelen spesialundervisning må reduseres. Ikke av økonomiske
hensyn, men fordi vi har en unormal høy andel av spesialundervisning i
frognskolen. Skolen skal ha kompetanse og rammer til å drive tilpasset
opplæring, og spesialundervisning skal benyttes kun unntaksvis. Vi vet
at spesialundervisning kan virke mot sin hensikt, og til og med ha
negative konsekvenser, dersom det ikke er riktig innrettet. Vi mener
imidlertid at en reduksjon av slik kompetanse må evalueres jevnlig for å
være sikre på at et optimalt læringsmiljø oppnås.
Skolelosen gjør en viktig jobb for noen av de mest sårbare barna våre,
og har en viktig rolle i SLT arbeidet og de planene skolene har for
ivareta de elevene som har behov for ekstra tilbud utover ordinær
skole. Imidlertid mener vi at skolelosens fagmiljø i større grad er i enhet
for psykososialt arbeid (EPA) enn i skolen, og vil foreslå at stillingen
overføres tilbake til EPA, der den opprinnelig startet.
Frognbarnehagen
Når vi denne høsten har blitt bedre kjent med frognbarnehagen
gjennom de besøkene vi har gjennomført, har vi sett at IKT styrkingen i
barnehagene kan være nødvendig for samarbeidet med foreldre, samt
for å fylle kravet om digital kompetanse i barnehager. Vi jobber derfor
med å se om vi kan legge tilbake de utsatte midlene til IKT helt eller
delvis. Det er også vesentlig for oss at etterslepet av vedlikehold i
kommunens barnehager får et nødvendig løft.
Kultur og idrett
Vi har en god kulturenhet i Frogn med kreative ansatte, og et svært
bredt tilbud. Kultur er viktig for mestring, helse og trivsel, og de fleste av
kommunens innbyggere er i kontakt med en eller flere av aktivitetene.
Kulturenheten må tåle ganske store reduksjoner i dette
handlingsprogrammet, og vi er bekymret for konsekvensene av dette.
Vi mener at tilskudd til Aktiv på dagtid, Golf grønn glede og Frogn
Skytterlag bør behandles på lik måte som øvrige gode aktiviteter innen
frivillighet og bør flyttes til tilskuddsordning «Driftstilskudd» som søkbart
tilskudd. For å gi forutsigbarhet så opprettholdes ramme for tildeling i
2021.
Underhuset må skjermes for kutt. Dette er et viktig uorganisert
lavterskel tilbud til unge, en av de få arenaene der ungdommene får
være på egne premisser. En nøytral arena der ingen stiller krav.
Underhuset gjør en god jobb med å tilpasse tilbudet de unges
interesser med skateparken, gaming, film, musikk. I tillegg til
sisterhood-gruppene, et viktig tilbud for bygging av nettverk og mestring
for unge jenter. Skal de få mulighet til å fortsette utvikle denne arenaen
kan vi ikke kutte i budsjettet deres.
Rådmannen har foreslått å kutte støtten til DFI svømming med kr.
256 000 fra kr 756 000 til 500 000. For at det skal lages avtaler og bli et
godt samarbeid mellom Bølgen og DFI svømming er det uheldig å
endre de økonomiske rammebetingelsene som ligger til grunn for
samtalene i 2021. Vi legger tilbake kommunens dekning til DFI kr.
256 000 pr. år i perioden.
Vi har lagt inn kr. 50 000 som engangsbeløp til liten løypemaskin i
2021, samt gi Skigruppa i DFI et rentefritt likviditetslån på 250 000
inntil refusjoner via spillemidler til utstyr fra Skiforbundet er mottatt,
senest innen utgangen av 2021.
Psykisk helse
Kommunestyret har tidligere vedtatt å opprettholde og videreutvikle
ressurs-senteret med blant annet å etablere et eget tilbud til unge. Vi
ønsker å signalisere støtte til utvikling av ressurs-senteret ved å legge
inn midler til en ekstern prosessveileder som hjelp til utviklingen av et
slikt tilbud. Kan vi i Frogn utvikle vår egen «Hjelper’n»? Midlene er tenkt
til en prosessveileder.
Psykiske helseutfordringer har over lang tid vært den nest viktigste
årsaken til at mennesker sykemeldes. I tillegg har vi dem som ikke er i
arbeid, feks. uføretrygdede og pensjonister, samt alle under 18 år.
Rådmannen opererer med at i alt 169 personer har fått tilbud om
støttesamtaler. Vi tror dette er toppen av et isfjell. Dersom tilbudet blir
gjort tilstrekkelig og allment kjent, tror vi langt flere vil gjøre bruk av et
samtaletilbud i kommunal regi. Dette ønsker vi å legge til rette for
gjennom å forsøke å få til en styrking av samtaletilbud til voksne.
VERBALVEDTAK
Styrking av rusomsorgen
Kommunestyret ber Rådmannen vurdere hvordan rusomsorgen i
kommunen kan styrkes med støtte fra Helsedirektoratet som forvaltes
av fylkesmannen (kommunalt rusarbeid Kapittel 765 post 62, Helse- og
omsorgsdepartementet), og komme tilbake til kommunestyret (eller
relevant hovedutvalg?) med en sak innen søknadsfristen.
Kartlegging av grunnvannsressursene i Frogn kommune
Kommunestyret ber rådmannen utrede hvordan Frogn kommune skal
sikre tilfredsstillende kartlegging av vannets kretsløp i forbindelse med
rulleringen av kommuneplanens arealdel. Kartleggingen skal sikre
tilstrekkelige utredninger for å imøtkomme PBL § 3.1 bokstav i.
Utredningen bør ta stilling til dekningsgrad, kostnader, fordeling av
kostnader og organisering av arbeidet med å
kartlegge grunnvannsforekomster, grunnvannsbrønner og kilder til
forurensning. Målet med kartleggingen er å sikre kunnskap om
grunnvannsforekomstene i kommunen og at kommuneplanens arealdel
utformes på en slik måte at den tar hensyn til disse.
Alderstilpassede samtaler om kropp, seksualitet og grenser i
barnehage, 2., 4. og 6. klasse.
Kommunestyret ber rådmannen om å starte et systematisk arbeid med å
øke barnehage og skoleansattes kompetanse og trygghet til å gjennomføre
alderstilpassede samtaler med barn om kropp, seksualitet og grenser i
barnehage, 2, 4 og 6 klasse. Dette i tillegg til det gode opplegget og
samarbeidet vi allerede har med Follo Krise og incestsenter for
skolelever. HOK får en plan for dette arbeidet til behandling.
Gi frivilligheten forutsigbarhet – tillitsutleie av lokaler.
Kommunestyret ber om at reglement for utleie revideres slik at slik at både
barn, unge og voksne kan drive sine aktiviteter basert på tillitsutleie.
Tillitsutleie må være et prinsipp for alle kommunale lokaler slik at lag- og
foreningsvirksomhet for barn, unge og voksne kan drive sin aktivitet.
Vurdering om krav til klimaregnskap for større byggesaker
Kommunestyret ber Rådmannen legge frem en sak som vurderer om
kommunen kan stille krav om at forslag til reguleringsplaner (både
kommunal og privat, enten ny eller rehabilitering) skal inneholde et areal- og
klimaregnskap.
Vurderingen skal inkludere fra hvilken størrelse på områder og prosjekter
dette vil være relevant.
Ombruk og redesign som del av kommunens satsning på
sirkulærøkonomi
Kommunestyret ber Rådmannen kommer tilbake til kommunestyret med
forslag om et konkret prosjekt knyttet til ombruk og redesign i Frogn
kommune. Tiltaket blir er en del av kommunens tiltaksplan for klima og
energi – indirekte utslipp.
Folkehelse og nærnaturen
Kommunestyret ber Rådmannen utarbeide en oversikt over grønne-lunger,
100 meters skogen og nærnaturen, inkludert områder i strandsonen i Frogn
og legge fram en sak til politisk behandling i hovedutvalget med miljø, plan
og bygg med forslag til hvilke områder som bør sikres i et langsiktig
perspektiv. Dette kunnskapsgrunnlaget legges til grunn for det videre
arbeidet med rullering av kommuneplanens arealdel.
Innføring av et kommunalt frikort for helsetjenester i Frogn
Kommunestyret ber rådmannen vurdere hvordan en modell tilsvarende den
Oslo har om frikort til personer med varig lav inntekt, også kan gjennomføres
i Frogn.