Nå har «kloke» hoder bestemt at alle sekretærene innen tjenesteområdet «oppvekst og kvalifisering», skal organiseres sentralt i en felles avdeling, – med nyopprettet stilling som leder! Noen er også overført til HR-avdelingen – visstnok så mange at det også der er behov for å opprette stilling som leder for disse, har vi forstått.
Kommunalsjef Jan Erik Norder uttaler til ØP at dette er en større endring i Larvik kommune, der den ene endringen handler om å gjøre organisasjonen mer dynamisk og fremtidsrettet, og den andre årsaken er knyttet til økonomiske innsparingskrav. Dette er bare begynnelsen, det er foretatt noen reduksjoner i årsverk til nå, kommunen ser på muligheten til å ta ut mer etter hvert, uttaler kommunalsjefen til avisa.
Skolesekretærene er viktige miljøarbeidere på skolene og de eneste som er til stede og tilgjengelige i skolehverdagen der lærerne er opptatt med undervisning, ledelsen er opptatt med møter, vaktmestrene er fjernet fra skolene og helsesykepleierne bare er til stede 1–2 dager pr. uke.
På helsestasjonen er helsesekretærene viktige personer i miljøet og selvet limet i hverdagen. Det er viktig for sårbare foreldre å bli møtt av en trygg person som de vet hvem er og som kjenner dem, når de kommer på helsestasjonen. Helsesekretæren er oftest den eneste som er til stede og tilgjengelig på helsestasjonen til enhver tid, da helsesykepleierne er på mange ulike arenaer.
Det samme er det med sekretærene i de andre avdelingene som nå rammes, de er stedegne og innehar viktige funksjoner der de er. Felles for alle disse er at de ikke bare er sekretærer, men at de også utfører mange andre viktige oppgaver delegert av leder, og de holder oversikt og utfører mye praktisk og forefallende arbeid. De er levende og fornuftige mennesker som tar arbeidsmiljøet på pulsen, og som kjenner både ansatte og brukere (barn/elever, foreldre/foresatte med flere), og som bidrar til at alle andre kan konsentrere seg om andre oppgaver. Oppgavene alle disse sekretærene utfører blir ikke borte på den enkelte avdeling selv om sekretærene blir flyttet på. Det innebærer bare at andre må utføre de, i flere tilfeller kan det bli leder selv som må overta, hvis det ikke er andre å delegere til. De er kort og godt kjempeviktige på enhver arbeidsplass der de finnes!
Vi har hørt at det skal opprettes en pool som avgir ressurser til «trengende» avdelinger/skoler ved behov. Da forstår ikke den øverste ledelse hva slags funksjoner disse har. Disse er knyttet til hvert sitt arbeidssted og innehar en unik kompetanse for akkurat dette stedet, denne kompetansen kan de ikke ta med seg til nye og ukjente steder, så hvor kommer innsparingseffekten inn?
Og hva med de menneskelige faktorene – medbestemmelse og trivsel, teller ikke det med i regnestykket? Vi kjenner til at disse endringene som er foretatt har ført til frustrasjon, mistrivsel og sykemelding hos noen ansatte. De ansatte tør ikke å uttale seg offentlig, av frykt for å bli oppfattet som illojale. Noen søker etter nye jobber, noen har pensjonert seg før tiden, noen har prøvd å ta opp problemet med toppledelsen, men har ikke blitt hørt.
Man må også undre seg når man leser i avisa at kommunalsjefen vil vurdere å ta inn pensjonister eller noen som trenger språkopplæring for å dekke opp for innsparing av kutt i sekretærstillinger. Dette utsagnet gir en forsterket mistanke om at den øverste ledelsen ikke har god nok forståelse for denne gruppen ansatte og den jobben de gjør. De fleste i denne gruppen er også lavtlønte, så det er ikke mye penger å spare. Det er hele tiden bunnlinjen som må kutte mens topporganisasjonen sveller ut.
En god fjellvettregel sier: Snu i tide, det er ingen skam å snu! Denne kan med fordel benyttes her. Det er lite trolig at det i det hele tatt er noe innsparingspotensial på dette området, i så fall bare knapper og glansbilder.
Kari-Lise Rørvik og Kari Aasan
Larvik Venstre