– Dette handler om å flytte makten fra politikerne på stortings- eller fylkestingbenken til elevene på skolebenken, sier kunnskapsminister Guri Melby (V).
Hun forklarer:
– Når vi innfører fritt skolevalg nasjonalt, betyr det at fylkeskommuner ikke lenger kan ha inntak etter et nærskoleprinsipp. Elevenes innsats,ønsker og drømmer skal telle mer for hvilken videregående skole han eller hun kan gå på enn foreldres bostedsadresse.
Elevenes innsats, ønsker og drømmer skal telle mer for hvilken videregående skole han eller hun kan gå på enn foreldres bostedsadresse
Større valgfrihet
De fleste fylkene i Norge har eller har hatt en eller annen form for fritt skolevalg. Ikke bare Oslo og Akershus, men også Troms og Finnmark og Sogn og Fjordane.
Melby er tydelig på at dette handler om frihet:
– Alle modeller har fordeler og ulemper – det gjelder å finne en god balanse, men for oss er det grunnleggende å sikre at elevene får større valgfrihet enn nærskoleprinsippet.
Mulighet til å skifte miljø
Med nærskoleprinsippet – de rødgrønnes foretrukne alternativ – er utgangspunktet for rett til videregående skole foreldrenes bostedsadresse.
– Det kan være mange grunner til at elever ønsker seg til en annen skole enn den som ligger nærmest, enten det er ønske om å skifte miljø eller å søke til en spesiell linje. Det må vi sørge for at de har muligheten til, sier Melby.
Det kan være mange grunner til at elever ønsker seg til en annen skole enn den som ligger nærmest, enten det er ønske om å skifte miljø eller å søke til en spesiell linje.
Hun fortsetter:
– Fritt skolevalg er viktig for at ungdom skal kunne skape seg et bedre liv enn foreldrene sine. Ressurssterke familier vil alltid kunne tilpasse seg og eventuelt flytte til områder som har skoler barna ønsker å gå på. Jeg er mer bekymret for de som ikke har denne muligheten.
Fleksibel modell
Selv om det skal innføres fritt skolevalg i alle fylker, skal ordningen kunne ha lokale tilpasninger:
Vi skal finne en modell som både ivaretar elevenes valgfrihet og hensynet til en desentralisert skolestruktur.
– Selv om alle elever skal ha frihet til å velge skole, skal vi lage en ordning som kan tilpasses den enkelte fylkeskommune. Vi legger opp til at det skal være mulig med regionale opptaksområder. Slik kan man hindre segregering eller at elever får for lang reisevei til skolen, sier Melby.
Utdanningsdirektoratet skal også se på hvilke konsekvenser et friere skolevalg vil ha for blant annet kostnader til skyss, behov for elevbosteder og skolestruktur, og tar sikte på å spikre modellen til våren.
– Vi skal finne en modell som både ivaretar elevenes valgfrihet og hensynet til en desentralisert skolestruktur. Elevene skal sikres friere skolevalg og vi skal ivareta en del av innspillene som kom i høringen, oppsummerer Melby.