Konkret er de borgerlige partiene på Stortinget nå enige om å be regjeringen komme med en viktig endring for vindkraft i Norge: Planlegging og bygging av vindmøller inn i plan- og bygningsloven. Det betyr i realiteten at kommunene selv kan bestemme om de stille areal til disposisjon for vindkraftutbygging eller ikke.
Forslag om innskjerpinger i juni
Regjeringen la i juni fram en Stortingsmelding som foreslo tydelige innskjerpinger i konsesjonssystemet for vindkraft på land.
– Under behandlingen av denne meldingen på Stortinget, har Venstre sikret at lokaldemokratiet ytterligere styrkes, og at rammene for vindkraftutbygging blir skjerpet inn. For Venstre har det vært viktig å sikre at kommuner får kontroll over hva de sier ja eller nei til, og at rommet for å endre prosjekter underveis strammes betraktelig inn, sier Kjenseth.
Les også: Uttalelse Venstres landstyre 2019: Kraftproduksjon på lag med klassisk naturvern
Resultatet av forhandlingene
Kjenseth understreker at vindkraftutbygging må skje innen naturens og demokratiets tåleevne.
– Slik konsesjonssystemet har vært, har det gitt for store rammer for endring. Lokalsamfunn opplever at de får noe helt annet enn det de sa ja til. Vindturbinene har blitt høyrer, naturinngrepene større.
Kort forklart betyr endringene følgende:
- Kommunene vil selv få bestemme om de vil stille arealer til disposisjon for vindkraftanlegg.
- Tidsrammen strammes inn: Et vindkraftanlegg på land skal være i drift senest fem år etter innvilget søknad.
- Mulighetene for endringer underveis skjerpes inn. Dermed vil endelig resultat i større grad enn i dag gjenspeile den opprinnelige søknaden.
Partiene er også enige om å sikre lokal kompensasjon til vertskommunene for vindkraftanlegg. Det blir lagt frem et eget forslag om lokal kompensasjon i revidert nasjonalbudsjett 2021.