– Det er ikke vanskelig å forstå at det er en fortvilende situasjon for bedriftene og de ansatte og familiene, som frykter en usikker framtid, sier næringsminister Iselin Nybø.
– Vi vil gjøre alt som står i vår makt for at sunne og omstillingsdyktige bedrifter ikke bukker under som følge av bekjempelsen av pandemien.
Situasjonen er nå enda mer usikker enn den var i forrige måned, fortsetter hun.
Regjeringen foreslår å etablere en bredere, midlertidig kompensasjonsordning. Ordningen vil omfatte de samme næringene som var omfattet av den tidligere kompensasjonsordningen for næringslivet.
Ordningen gjelder for foretak med høyt omsetningsfall på 30 prosent eller mer, som følge av koronapandemien. I november og desember vil regjeringen kompensere for inntil 70 prosent av bedriftenes faste, uunngåelige kostnader, avhengig av hvor høyt omsetningsfall de har hatt.
– Formålet med den nye ordningen er å hindre at ellers levedyktige og omstillingsdyktige bedrifter går konkurs som følge av koronapandemien og de strenge smitteverntiltakene, sier Nybø.
Det legges opp til høy grad av automatisk saksbehandling, slik at søknadsbehandlingen og utbetalingene skal kunne skje så raskt som mulig etter at søknaden er sendt inn. For å hindre misbruk, og redusere behovet for omfattende etterkontroll, vil søknadene måtte bekreftes av revisor eller autorisert regnskapsfører, før den sendes inn. Kostnadene for dette vil delvis dekkes gjennom ordningen.
– Dette vil bidra til å trygge norske arbeidsplasser, og gi bedriftene tid og rom til å tilpasse seg denne krevende situasjonen, sier Nybø.
Ordningen vil gjelde for perioden 1. september i år, til 28. februar 2021.
Regjeringen foreslår å etablere en ny støtteordning for de som arrangerer store, publikumsåpne arrangementer. Ordningens formål er å stimulere til at arrangører kan planlegge nye, store arrangementer på sikt.
Støtteordningen vil gjelde for arrangører av arrangementer for over 500 personer, som har avlyst sine arrangementer på grunn av smitteverntiltak. Arrangementer som ble gjennomført i nedskalert versjon på grunn av smittevernstiltakene, skal også omfattes av ordningen. Dersom søknaden innvilges, vil søker få inntil 60 prosent av faktisk underskudd per arrangement dekket.
Regjeringen foreslår også etablere en kompensasjonsordning som skal bidra til å dekke deler av de store utgiftene mange bedrifter har i forbindelse med utenlandsk arbeidskraft som må i innreisekarantene.
– Deler av næringslivet er helt avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Verftsindustrien og bygg- og anleggsbransjen, er eksempler på det. Etter at regjeringen skjerpet kravene til innreisekarantene, har de vært nødt til å rigge et omfattende opplegg med testing og karantene for sine ansatte. Jeg vil gi honnør til alle de bedriftene som har tatt smittevernreglene på høyeste alvor. Dere gjør en imponerende jobb med å ta vare på de ansatte og beskytte lokalsamfunn over hele landet, samtidig som dere holder hjulene i gang, sier Nybø.
Regjeringen vil sette av 480 millioner kroner til denne kompensasjonsordningen. Ordningen vil ikke være et insentiv til å øke omfanget av utenlandsk arbeidskraft. Den skal derfor ikke dekke alle kostnadene arbeidsgiver har i forbindelse med innreisekarantene.
Ordningen vil gjelde for perioden 1. november i år, til 28. februar 2021.
Smittesituasjonen vil avgjøre om ordningen skal forlenges.
– Dette vil bidra til at mange kan opprettholde produksjonen, i en krevende tid, sier Nybø.
– Jeg er glad for at pressen, opposisjonen og mange der ute er opptatt av at smitteverntiltakene ikke skal være strengere enn nødvendig, og at de treffer riktig. Det er et sunnhetstegn at vi har en kontinuerlig debatt om det, fortsetter hun.
– I sommer og tidligere i høst tror jeg mange tenkte at, dette går vel greit. Men det gjør ikke det. Erfaringene fra andre europeiske land viser hvor fort det kan gå, og hvor fort det kan gå galt. Kanskje mange tenker at de ikke blir berørt, eller at de sikkert ikke blir alvorlig syke. Men jobben din kan bli berørt, og helsen til godt voksne i familien din kan blir berørt. Dette berører oss alle. I høst handlet tiltakene om å komme mest mulig tilbake til normalen. Nå handler det om å unngå full lockdown. Nå er det ikke mye å gå på. Vi balanserer på en line, og det er langt ned hvis vi faller, avslutter Nybø.
De viktigste forslagene
- Kompensasjon til kommuner og fylker for å kompensere for merutgifter og mindreinntekter som følge av pandemien (7,3 milliarder)
- En ny, bred kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien for perioden september 2020-februar 2021 (5 milliarder).
- 1 milliard kroner til helsesektoren, blant annet til å etablere et nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr.
- Videreføring av midlertidige regler for sykepenger til arbeidstakere, frilansere og selvstendig næringsdrivende ved koronarelatert fravær frem til 31. mars 2021 (1 milliard).
- Videreføring av høyere kompensasjonsgrad i dagpengeordningen frem til 31. mars 2021 (700 millioner).
- En kompensasjonsordning for smittevernutgifter for bedrifter med innleid utenlandsk arbeidskraft som ikke benytter offentlige karantenehotell (480 millioner).
- Støtteordning for publikumsåpne arrangementer (300 millioner).
- Bedriftsutvikling for reiselivsbedrifter (250 millioner).
- Videreføring av det midlertidige regelverket for omsorgspenger knyttet til koronapandemien frem til 30. juni 2021, og doble kvotene med omsorgspenger i 2021 (195 millioner).
- Tiltak rettet mot sårbare grupper for å avhjelpe psykisk og sosial belastning som følge av pandemien og smitteverntiltakene (158 millioner).
- Karantenehotell for å redusere risikoen for importsmitte (120 millioner).