Uttalelse vedtatt av Venstres landsstyre 31. oktober 2020
Voldtekt og seksuelle overgrep er blant de mest alvorlige frihetsberøvelsene et menneske kan blir utsatt for. En nasjonal omfangsundersøkelse publisert av Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress i 2014 konkluderte med at nesten én av ti kvinner i Norge har vært utsatt for voldtekt minst en gang i løpet av livet, halvparten før fylte 18 år. Mørketallene er store, og de fleste tør ikke å anmelde. Lovverket er mangelfullt, og de aller fleste overgrepssaker henlegges.
Voldtektslovgivnignen i Norge ble sist endret for 20 år siden under justisminister Odd Einar Dørum. Siden den tid er det skjedd mye med vår forståelse av hvordan noen reagerer når de blir utsatt for seksuell vold og seksuelle overgrep. Situasjoner der ofret har motsatt seg sex og deretter «frosset til» mens overgrepet skjedde, blir i mange tilfeller ikke behandlet og etterforsket av politiet som en voldtekt i ettertid, selv om det i realiteten var det.
Danmark og Sverige har den siste tiden innført en form for samtykkelov i sin voldtektslovgivning. Resultatene fra Sverige viser at antallet domfellelser har økt med 75% fra 2017 til 2019, primært som følge av endringene i loven. På grunn av kravet til samtykke etterforskes flere saker, og det reduserte behovet for å bevise at fysisk vold eller trusler inngikk som en del av overgrepet, fører til flere domfellelser.
Ifølge norsk straffelov kan ikke overgrep etterforskes som voldtekt uten at trusler eller vold er involvert, eller dersom offeret var ute av stand til å motsette seg handlingen. Et samlet Storting var i 2018 enige om at voldtektsparagrafen skulle tolkes dit hen at seksuell omgang uten samtykke er voldtekt, men virkeligheten er en annen i overgrepsutsattes møte med politiadvokatene. Dersom seksuell omgang uten samtykke, i praksis skal bli regnet som voldtekt må loven endres.
Dagens lovgivning knyttet til seksuelle overgrep er lite nyansert. Enten regnes overgrepet som «voldtekt» som i mange tilfeller gir 3-15 år i fengsel, eller så kan overgrepet falle inn under «seksuell handling uten samtykke» som straffes med maks ett års fengsel. Da Sverige innførte sin samtykkelov ble straffen gradert etter alvorlighetsgraden, slik at mer alvorlige tilfeller blir straffet hardere. Dette er også fremgangsmåte som kan velges i Norge når sedlighetslovgivningen oppdateres.
I den norske overgrepslovgivningen er kravet til samtykke formulert annerledes for mindre alvorlige seksuelle handlinger uten samtykke, for eksempel ufrivillig tafsing, enn det er for voldtekt. Loven oppstiller ikke krav om bruk av vold eller trusler for å dømme noen for ufrivillige seksuelle handlinger. Dette har fått den svært uheldige konsekvensen at alvorlige seksuelle overgrep blir «nedgradert» fra å regnes som voldtekt til å regnes som en «seksuell handling». Dette innebærer en strafferamme på bare ett år, som er betydelig lavere enn det Stortinget har ment at slike alvorlige overgrep skal ha. I tillegg fører denne praksisen til at saker som Politiet ellers ville hatt en plikt til å etterforske, likevel blir henlagt, fordi overgrepet formelt sett blir regnet som mindre alvorlig enn det egentlig var. Det er behov for en opprydning i lovgivningen, slik at denne praksisen stoppes. For å få dette til må et klart samtykkekrav på plass også i voldtektsbestemmelsen.
Rettergangen i voldtektssaker er også ofte begrenset. Riksadvokaten har flere ganger kritisert politiet for å ikke bruke hemmelige etterforskningsmetoder, bruke for lang tid på etterforskningen, og å ikke kvalitetssikre etterforskningen av voldtektssaker. Alt for ofte blir ikke mistenkte gjerningspersoner og vitner avhørt, og de fleste voldtektssaker blir raskt henlagt. Dagens hjelpeapparat for personer som er utsatt for voldtekt er også for dårlig. Det trengs flere steder å henvende seg slik at personene kan få hjelp og veiledning etter overgrepet.
Venstre vil:
- Oppdatere voldtektslovgivningen med mål om å innlemme fravær av samtykke som en del av voldtektsbegrepet
- Sette ned et nytt voldtektsutvalg som skal gå igjennom hjelpetilbudet for personer som er utsatt for voldtekt, og som også skal se nærmere på politietterforskningen av voldtektssaker
- Sørge for at overgrepsutsatte over hele landet blir fulgt opp fysisk og psykisk etter modell fra legevakten i Oslo
- Sørge for at det som hovedregel skal være slik at alle kjente mistenkte gjerningspersoner skal avhøres i overgrepssaker
- At politiet årlig må legge ut rapporter med utfyllende statistikk om etterforskningen av overgrepssaker
- Senke terskelen for å få voldsoffererstatning etter overgrep