Når vi får pandemier slik som Covid-19, er det spesielt to typer næringer som blir rammet: næringer som får sin inntekt av at folk reiser, og næringer som lever av at folk samles.
Det er forskjellige virkemidler som skal til for å sørge for at samfunnet kan vende tilbake til normalen etter krisen. For transportbaserte selskaper kan subsidierte ruter for mindre selskaper. Statsgaranterte lån og tilskudd kan for de største selskapene bidra til at de klarer å holde hodet over vannet til vi igjen ser mer normale reisemønster.
For å klare å beholde flest mulig arbeidsplasser, er også forlengelsen av permitteringsordningen til 52 uker vært svært viktig. Likevel er ikke dette nok til å holde bedrifter flytende i bransjer som har mistet store deler av næringsgrunnlaget sitt.
I serveringsnæringen, som er landets tredje største sysselsetter, setter 1-metersregelen og krav til bordservering og stort press på inntjeningen. Selv om hotellene og opplevelsesselskaper delvis ble reddet av ferierende nordmenn i sommer, ser de økonomiske utsiktene nå bekmørke ut utover høsten og vinteren. For kulturnæringen er det i mange tilfeller umulig å nå sine utgifter
med en grense på 200 personer i salen.
Vi kan komme til å måtte leve med begrensninger som følge av pandemien i flere år til. Bedriftene har allerede vist en enorm evne til omstilling. Mange har imidlertid nå brukt opp det de har av økonomiske ressurser. Derfor er det viktig at vi får på plass nok økonomiske støttemidler til å sikre at bedriftene kan fortsette å omstille seg til virkeligheten vi skal leve i de neste årene.
Samtidig er tiden inne for å se på hva som må være generelle regler for å hindre smittespredning, og hvor vi kan gjøre lokale eller stedsmessige tilpasninger. Eksempelvis vil nok generelle regler om tilrettelegging for håndhygiene og 1-metersregelen være permanente tiltak i hele samfunnet, i overskuelig tiltak. Samtidig er det vanskelig å se at de strenge og økonomisk krevende reglene som er pålagt serveringsnæringen er like nødvendig i f.eks. Sogndal – hvor det knapt er smitte, som de er i Oslo eller Bergen. Det bør også undersøkes om det er hensiktsmessig å kreve bordservering, spesielt i lokaler som er dårlig tilpasset til denne typen drift, eksempelvis på kulturscener.
For selskaper som driver med arrangementer, er situasjonen prekær. Spesielt er grensen for antall mennesker som kan samles på arrangementer krevende for de største konsertscenene og selskapslokalene. Spesielt i en krisesituasjon, bør ikke myndighetene gjøre større begrensninger på arbeidslivet enn nødvendig. Det burde skapes en ordning hvor scener og andre lokaler som kan tilrettelegge for sikker avgrensning, bør kunne ha flere kohorter av gjester i lokalet. Det er åpenbart at lokaler som Oslo Spektrum, DNB Arena i Stavanger eller Grieghallen i Bergen på en sikker måte kan ta imot flere enn 200 gjester på en smittevernmessig trygg måte. Bergen Venstre foreslår at det opprettes en søknadsordning og et tilsyn for at disse lokalene kan fylles med flest mulig mennesker, samtidig som sikkerheten opprettholdes smittevernsmessig.
Før vi enten har fått en kur, eller har fått distribuert en vaksine til store deler av befolkningen, vil det komme utbrudd. I følge med det vil myndighetene måtte fortsette med en kommunikasjon om å ikke oppsøke steder med mange mennesker. Da er det også viktig at de samme myndighetene bruker en retorikk om å støtte opp om det som er trygt, enten det er å fortsette å kjøpe teaterbilletter til de plassene som er tilgjengelig, å gå på restaurant – eller å kjøpe take-away. Gjennom det kan vi unngå at tapene for bedriftene som blir hardest rammet, blir tyngre enn nødvendig.
Vi skal alle være med på dugnaden det er å holde smittetallet nede i Norge. Men en dugnad handler også om at alle skal delta på et likeverdig plan. Da må vi gi ekstra støtte til de som må ta de tyngste børene.
Vedtatt av styret i Bergen Venstre, 22. oktober 2020.