Av Morten Skandfer
Det er knapt bygd veger i Tromsøbyen på 25 år. Vi har nesten vent oss til det. En gang var vi visjonære og fikk til tuneller og verdens første rundkjøringer i fjell. Før det: Tromsøbrua, Europas lengste i sitt slag da den var ferdig. Betalt med bompenger. Slik også Sandnessundbrua, Ryaforbindelsen og den første Langnestunellen ble finansiert. Det er bompenger og senere drivstoffavgift som har gitt byen de store investeringene i veg. Det har tjent oss godt. Byens sterke utvikling er utenkelig uten disse trafikkløftene basert på brukerbetaling.
Nå står vi overfor en ny utfordring å løse. Med flere elbiler kan vi ikke basere brukerbetalingen på drivstoffavgift, det er en tynn grein å sitte på. Samtidig vokser trafikken, køene, forurensing og støy. Nå har trafikkutviklingen hentet inn forspranget og vi trenger tryggere forhold for gående og syklende og bussen må frem (vi har knapt nok kollektivfelt). Støy, støv og klimagassutslipp må bremses selv om byen vokser. Derfor må vi ta grep for fremtidens trafikkmønster. Den muligheten får vi gjennom en bypakke for trafikk, senere med byvekstavtale.
Sist tirsdag i Formannskapet var det ikke mulig å få flertall for noen av det to hoved -alternativene (med eller uten prioritert Kvaløyaforbindelse eller flyplassveg) uten støtte fra partier som er grunnleggende mot en bypakke med brukermedfinansiering i det hele tatt. Så for å redde muligheten til et samferdselsløft var det nødvendig å samles bredt om et konsept og da var veien kortest til flertall ved å gå for alternativet med Kvaløybru. Det var realpolitikk. Venstre måtte revurdere sitt primærstandpunkt og snu for å bidra til et flertall som kunne redde bypakken. Ingen gikk ut av det formannskapsmøtet på tirsdag og hadde fått det akkurat som de ville. Alle måtte gi, det ble et kompromiss men det var bredt. På den måten håper og tror vi omkamper og uthaling ved skiftende flertall på rådhuset etter fremtidige valg kan forhindres. I neste fase, forhåpentligvis i 2021, skal en byvekstavtale bygge videre på en bypakke, og da må vi forhandle inn de elementene som ble satt på vent nå. Tromsø har vært klar siden 2017.
Noen er skuffet over at det blir bru og ikke blir tunell til Kvaløya (eventuelt via Håkøya). Men tunell er uansett uaktuelt fordi det er nesten dobbelt så dyrt å bygge som bru, mye dyrere i drift og ikke fungerer for gående/syklende, til det er strekningen for lang. Bru via Håkøya derimot var aldri reelt utredet. Jeg skulle gjerne sett den var et reelt alternativ. Det kunne vært første del av en regional kystriksveg sørover. Men brua til Selnes er den som ligger inne i arealplanen. Det brukonseptet har sine svakheter. Traseen kan nok endres etter nye utredninger, møter og vedtak men da går det flere år…og vi trenger en avgjørelse nå, ikke omkamper. Vi vet det forsinker med mange år, det er jo erfaringen fra E8 i Ramfjorden. Vi er forsinket allerede med trafikkløftet i byen.
Mange av tiltakene i bypakken er rettet mot sikrere skoleveg. Det er jo hovedsakelig biler som gjør skolevegen usikker. Det er også biler som sliter på vegene, lager støy og bidrar til støv. Ikke de gående eller syklende. Da synes jeg det er rimelig at bilkjøring bidrar også til å bedre (bøte på) trafikksikkerhet, støy, slitasje og støv.
Men bilistene får mye. De to største tiltakene er særlig rettet mot bedre flyt i biltrafikken : Kvaløybrua og Tverrforbindelsen i tunell, de utgjør hele 53% av investeringene. Finansiering av bypakken: i overkant av halvparten, 58%, kommer fra bompenger. I neste runde kommer flyplassvegen som gir en ‘by-pass’ forbi Giæverbukta. I mellomtiden må det lages avbøtende tiltak, slik Venstre foreslo i Formannskapet og fikk enstemmig tilslutning til. Som bilist vil jeg si at jeg får valuta for bompengene jeg skal betale i bypakken.
Parallelt med at vegsystemet for biler får tidenes oppgradering skal det bli mer attraktivt (enklere, tryggere) å gå, sykle og ta buss. Så det blir bedre plass på vegene (og rundkjøringene ikke minst) for de som er avhengige av bil i hverdagen. Raskere frem, enklere hverdag. Ikke minst næringslivet etterspør dette, fordi tid også er penger.
Neste avgjørelse skjer i Kommunestyret kommende onsdag, deretter behandling i fylkesrådet og så Samferdselsdepartementet og Stortinget.
Både Harstad og Bodø har fått til sine bypakker slik og der er folk stort sett veldig fornøyde. Det har vært et løft for byene.
Nå skal vi løfte Tromsø!