Færder Venstre inviterer medlemmer og alle andre interesserte til informasjon og diskusjon om den kommende rusreformen.
Venstres helsepolitiske talsperson på Stortinget, Carl-Erik Grimstad, kommer og forteller om rusreformen og hvordan den pr i dag står politisk.
Etter mange tiår med feilslått ruspolitikk er det på tide med en ny kurs. Nå skal folk møtes med behandling – ikke straff
Carl-Erik Grimstad
Lege Thea Brøngel vil fortelle om sin erfaring med behandling av rusavhengige gjennom LAR -systemet og på Borgestadklinikken.
Møtet finner sted i kommunestyresalen på Borgheim 22. oktober kl 18:00.
Av smittevernhensyn må vi ha oversikt over hvem som kommer.
Om du ønsker å delta, meld fra på epost [email protected] eller mobil 90085600
Velkommen
#
Vi har i over 50 år møtt rusproblemer med sanksjoner. All forskning viser utvetydig at sanksjoner, i form av bøter og fengsel ikke har hatt ønsket effekt.
Et ekspertutvalg oppnevnt av regjeringen har i to år arbeidet med en ny rusreform. Ansvaret for samfunnets reaksjon på besittelse av illegale rusmidler til eget bruk, skal overføres fra justissektoren til helsetjenesten. Den 19. desember 2019 leverte Rusreformutvalget utredningen NOU 2019:26 Rusreform – fra straff til hjelp. Her anbefales det en avkriminalisering av besittelse av illegale rusmidler, så lenge det er under grenseverdier som sannsynliggjør at stoffene er til eget bruk.
Utvalget gjorde en grundig utredning av den empiriske kunnskapen om lignende reformer, og konkluderte med at det ikke var forskningsmessig belegg for å hevde at avkriminalisering ville føre til økt rusmiddelbruk, eller at straff fører til redusert bruk.
Straffeforfølgning har ført til stigmatisering og devaluering av rusmiddelavhengige. Dette har dessuten økt risikoen for nedprioritering av disse menneskene i hjelpeapparatet, på en måte som ikke ville blitt akseptert for andre pasient- og brukergrupper.
Nå er det på tide å gjære slutt på å møte rusbruk med uvirksomme og skadelige sanksjoner.
Vi må slutte å bruke samfunnets ressurser på tiltak som er dokumentert ineffektive. Angående det debatterte skillet mellom rusmiddelavhengige og førstegangsbrukere finnes det også overveldende dokumentasjon på at straff og sanksjoner for dem som er i tidlig utvikling av en «rusmiddelkarriere» virker mot sin hensikt.
Skal mennesker som trenger hjelp, møtes med omsorg så bør ikke neven samtidig være knyttet bak ryggen. Tvert imot tyder tilgjengelig forskning på at det kun bidrar til stigma, utenforskap og et dårligere utgangspunkt for rehabilitering
For å avstigmatisere personer som bruker illegale rusmidler og innføre en kunnskapsbasert og sosial ruspolitikk, anbefalte utvalget en avkriminalisering av all befatning med mindre mengder illegale rusmidler til eget bruk.
Videre ble det understreket at straff, slik det fremgår av forarbeidene til Straffeloven, krever solid begrunnelse. Dette skyldes de personlige og økonomiske omkostningene som følger med straffen. Straff er samfunnets sterkeste virkemiddel for å fordømme uønskede handlinger hos borgerne. Den er ment belastende og er svært stigmatiserende. Strafferegistrering begrenser også innreise til enkelte land og adgang til bestemte yrker. Derfor skal det gode grunner til før straff kan rettferdiggjøres.
I debatten rundt reformen har det blitt poengtert at om omleggingen skal fungere godt, er det en forutsetning at det gjennomføres en utredning av de reaksjoner og metoder som skal benyttes overfor barn og unge etter en avkriminalisering. Men disse og flere andre nødvendige debatter må ikke føre til at rusreformen avspores.
Vi kan ikke la det beste komme i veien for det gode og la usikkerhet om hvilke løsninger som er best, stå i veien for å slutte med noe vi vet er uvirksomt eller muligens skadelig.