Uttalelse: Sirkulær omstilling

Publisert 27. september 2020 av Ole Bruseth

Vedtatt uttalelse fra Venstres landsmøte 2020

Ødeleggelse av natur og utryddelse av arter skjer i et tempo vi aldri har sett før. Nest etter bruk av olje, kull og gass, er det vår bruk av landarealer som gir de største globale klimautslippene. Derfor må vi tenke annerledes om hvordan vi bruker naturen og naturressursene. En mer sirkulær økonomi er et viktig svar på hvordan vi skal overvinne de to fundamentale krisene vi står i; klimaendringene og tap av natur.

Sirkulær økonomi har som mål å redusere bruken av ikke-fornybare ressurser, kutte bruk av skadelige stoffer, ta vare på materialene lengst mulig, minimere utslipp og energiforbruk, ikke produsere avfall, sørge for at ressursene forblir lokalt og utvikle nye arbeidsplasser.

Med European Green Deal la EU fram sin strategi for å bli det første nullutslippskontinentet innen 2050, og forankret dette i Circular Economy Action Plan. Regjeringen jobber også med å utarbeide Norges strategi for sirkulær økonomi. For å lykkes med en omstilling til sirkulær økonomi kan vi ikke gå alene – vi må samarbeide med våre naboland og Europa.

Deler av næringslivet er godt i gang med å utvikle forretningsmodeller og omstilling av produksjon for å redusere utslipp og mengden materialer som brukes. Forbrukeren er en driver i omleggingen til sirkulær økonomi. Forbrukeren må kunne ta bærekraftige valg som støtter gjenbruk og ombruk. Innovasjon i industrien og handels- og tjenestenæringen, og offentlig forvaltning, er avgjørende. Venstre mener vi trenger en handlingsplan for å sikre at det lønner seg å omstille til en sirkulær økonomi.

Venstre vil følge syv prinsipper for en sirkulær økonomi:

1 Styrke lønnsomheten i sirkulære verdikjeder

Venstre mener det er mulig å skape et bedre samfunn innenfor naturens tålegrense, ved systematisk satsning på sirkularitet. Denne tenkningen utfordrer mange av dagens modeller og virkemidler. Vi må i større grad introdusere økonomiske insentiver som fremmer gjenvinning, og skatter som reduserer bruk av jomfruelige materialer, det vil si materialer som ikke er gjenbrukt/ ombrukt. Både økning av CO2-avgift og innføring av avgift på nedbygging av natur er viktige virkemidler.

Nye virkemidler og reguleringer må utvikles for å belønne, og dagens regelverk tilpasses:

Gjenvunnet materiale framfor jomfruelige råvarer.
Fornybar energi framfor fossil forbrenning.
Mer effektiv utnyttelse framfor økt forbruk.
Langt livsløp framfor kort livsløp.

2 Forlenge levetiden på forbrukerprodukter

Kvaliteten på produkter må heves, livstidsgaranti må belønnes og planlagt kort levetid bør forhindres. Vi trenger derfor regelverk og ordninger som bidrar til at produkter har lengre levetid:

Reparérbarhet som krav til produkter med forventet lang levetid. Reservedeler og reparasjonstjenester skal være tilgjengelige i lang tid.
Fjerne merverdiavgift på reparasjoner.
Forbrukeres rettigheter skal styrkes og synliggjøres ved kjøp av et produkt.
Garantitiden på produkter må forlenges.
Stille krav til hvilke syntetiske tekstiler som selges innen «fast fashion».

3 Redusere avfallsmengdene og øke gjenvinningskapasiteten

En sirkulær økonomi produserer ikke avfall, kun nye ressurser. Avfallsmengder skal minimeres, avfallsstrømmene må samordnes for utnyttelse i nye produkter på tvers av sektorer.

Bruk av kombinasjonsmaterialer må ikke bli til hinder for ombruk og materialgjenvinning.
Alle nye produkter, og så langt det lar seg gjøre for brukte produkter, på markedet må ha sertifikat som redegjør for klimaavtrykk, materialer, produksjonsmåte og hvordan det skal gjenvinnes.
Like typer avfall må behandles likt.
Avfallsdefinisjoner må harmoniseres med EU, med tanke på videre behandling av avfall som skal bli til nye ressurser.
Renseteknologi som kan sikre minimering av farlig uorganisk avfall må på plass.
Strukturene i avfallsbransjen må samkjøres, og ansvaret mellom aktørene i verdikjeden må utvikles.
Bruk av overskuddsvarme i fjernvarmeanlegg er en ressurs som i større grad må utnyttes.

4 Modernisere og styrke produsentenes ansvar

Produsentene må ta et større økonomisk ansvar for deres produkter i hele produktets livssyklus, for å sikre at ressursene sendes tilbake i ny produksjon. Det er behov for politikk som ser hele verdikjeden for produkter. Produsentene må få økte krav til utforming som sørger for at sirkularitet er mulig:

Fremme økodesign – produkter må designes med tanke på at produktet eller komponentene skal kunne oppgraderes, repareres, eller brukes til nye formål.
Utvikle produsentansvarsregister som gir offisielle data om mengder og materialkvaliteter som benyttes i produksjon.
Sikre at produsentansvaret omfatter gradvis flere produsenter og produktkategorier.

5 Bruke digital teknologi for å sikre bedre dokumentasjon og sporbarhet

Digitalisering av materialstrømmer er en nødvendig forutsetning for å effektivisere ombruk og gjenvinning. Norge er langt framme på digitalisering, en styrke vi må bygge videre på. Teknologiutvikling er nødvendig for å:

Støtte opp om åpne digitale løsninger og standarder.
Utvikle av nasjonale og regionale markedsplasser for ressurser og materialer.
Etablere offisielle materialstrømsanalyser og måltall som dokumenterer om politikken har effekt.
Bidra til standardisering som gjør samarbeid på tvers av land og kommuner enklere.

6 Stimulere til nye sirkulære forretningsmodeller

Vi må legge til rette for at dagens forretningsmodeller kan utvikles for overgang til sirkulær tenkning. Det kan være å leie eller lease produkter, framfor å eie produktene selv. Forbruket blir lavere og produsentene får et mye større insentiv til å lage produkter som varer. I dag mangler det også markedsplattformer som sikrer formidlingen av ombrukte og gjenbrukte produkter. Derfor vil vi satse på:

Innovasjon som fremmer sirkularitet.
Å stimulere til nye produkter og løsninger på tvers av tradisjonelle sektorgrenser og næringer.
Støtteordninger for utvikling av sirkulære verdikjeder og produksjonsprosesser.
Øke etterspørselen etter sirkulære varer og tjenester.

7 Bidra til samarbeid for å skape felles verdier

Dagens økonomiske orden er organisert i sektorer. Sektortenkningen er et problem for en sirkulær økonomi. Vi trenger nye måter å tenke på for å bryte disse stengslene for fri flyt av ressurser på tvers av sektorer. Flere byer og regioner, som Amsterdam og Kongsvingerregionen, har kartlagt hva som skal til for å bli sirkulære. For å øke samarbeid må vi:

Legge til rette for at alle regioner skal bli sirkulære.
Forenkle og oppfordre til samarbeid mellom privat og offentlig sektor.
Norske industriparker må utvikles slik at ulike bedrifter utnytter hverandres ressurser som innsatsfaktor i kortreiste kretsløp.
Samarbeide på tvers av land i Europa, og arbeide for en felleseuropeisk plan for sirkulærøkonomi.