Klimagassutslippene i Oslo har gått opp hvert år siden 2016, og er nå høyere enn de har vært siden 2013. Samtidig går klimagassutslippene nasjonalt ned, og Norge ligger an til å nå sine mål for klimagassutslipp i 2020. Oslo under det rødgrønne byrådet har altså vært en sinke i klimapolitikken! Byrådets budsjettforslag viser at avstanden mellom hva de sier og ønsker og hva de gjør blir stadig større.
Dyrere beboerparkering?
Ett av tiltakene som vurderes er å øke prisen på beboerparkering med 50 %, fra 3600 kroner til 5400 kr for diesel- og bensinbiler. Forslaget har ingen dokumentert klimaeffekt, men gjør det dyrere for beboere å parkere i sitt nærområde. Målet med strengere tiltak for bilister må være at man får en effekt tilbake, enten ved reduserte utslipp eller frigjøring av gateareal til sykkelveier, trygge skoleveier eller aktiviteter til glede for nærområdet. Det å gjøre livet vanskelig for folk uten at man ser noen virkning av det, bidrar ikke til å få med seg folk. Dette kan vanskelig sees på som noe annet enn ren symbolpolitikk.
Et annet miljøtiltak som har strandet i symbolikk er prosjektet Bilfritt byliv. Etter 5 år er sentrum fortsatt ikke bilfritt. Nå går de tilbake på den lovnaden og ønsker ytterligere to år med utredning om at kun nullutslippskjøretøy får kjøre i områdene som omfattes av bilfritt byliv. Det er en innrømmelse at det ikke kommer til å finnes noe bilfrie områder.
Bilfritt byliv?
Prosjektet som nå etter 5 år skal utredes, ligner mistenkelig på Venstres program fra 2015: «Bedre fremkommeligheten for trikk og buss i sentrum gjennom å begrense gateparkering, opprette kollektivgater og flere bilfrie gater.» Vi vil kutte utslipp og frigjøre plass til syklister, fotgjengere og byliv, men vi aksepterer samtidig at det må finnes noe plass til varelevering, håndverkere eller transport for funksjonshemmede. Med Venstres politikk legger vi også til rette for at denne transporten kan foregå med utslippsfrie kjøretøy.
Politikk handler om kompromisser og forhandlinger og et skifte i folks holdninger over tid. Det er spesielt viktig å få med seg folk når man snakker om det grønne skiftet. Det oppnår man ved å bruke både gulrot og pisk. Når byrådet for eksempel velger å skru opp prisen på parkering så mye, uten å supplere med tiltak som gjør det enklere å kutte utslipp, blir det en ensidig straff uten noen belønning for de som velger det miljøvennlige alternativet. Venstre ønsker fortsatt å redusere prisen på månedskort til 590 kroner og gjøre det gratis for alle opp til 18 år å reise kollektivt. En slik kombinasjon der man både gir og tar, gjør det mye lettere å få folk med på det grønne skiftet.
Gulrot!
Alle husker vel historien om vinden og sola som skulle konkurrere om å få mannen til å ta av seg frakken? Pisk fungerer på mange, men man får også veldig mange motstandere. Vi må ha med oss hele befolkningen for at vi skal lykkes i å kutte klimagassutslipp.
Da nytter det ikke at byrådet lager politikk som verken kutter utslipp eller bidrar til å styrke oppslutningen om en offensiv klimapolitikk. Vi trenger å ha folk med oss, ikke mot oss når vi skal oppnå de store utslippskuttene som trengs de neste årene.
Dette leserinnlegget av BU-representant Catrine Fladsrud Vold sto i Nordstrand Blad 25. september 2020.