Tom Hiis Bergh – «Bybane, næringsliv og miljø»
Kven er du?
«Jeg heter Tom, og er fra Bergen. Jeg er 31 år gammel, og utdannet fra NHH. Jeg har tidligere hatt ulike jobber i privat sektor, og jobber nå som innovasjonsrådgiver og prosjektleder i akademia. Jeg bor i Bergen sentrum med samboeren min, flyr paraglider, danser boogie-woogie og interesserer meg for politikk, bærekraft, teknologi og byutvikling.»
Tom fortel at det var litt tilfeldig at han blei fylkespolitikar.
«Det begynte med at jeg ble aktiv i Venstre sommeren 2017, og da primært i Bergen. Bybane, næringsliv og miljø var viktige saker for meg. Høsten 2018 spurte Ingrid Nergaard Fjeldstad i Bergen Venstre om jeg kunne tenke meg å stille til valg i fylket. Det hadde jeg ikke tenkt på, for i likhet med mange andre, var min tilknytning til fylket svak. Men når Ingrid sådde det frøet og jeg begynte å tenke på det, så fant jeg ut at det slettes ikke var så dumt. Jeg sa opprinnelig ja til å stå på nedre halvdel av topp ti, og fikk litt sjokk da nominasjonsnemnden innstilte meg til 5. plassen. Så var det nominasjonsmøte i Førde med nye Vestland Venstre november samme år, og der vant jeg den plassen med knappest mulig margin. Siden trillet ballen av sted, og nå er jeg dypt inni fylkespolitikken og trives godt der!»
Korleis få fleire til å engasjere seg i politikken?
Det er tre vegar inn til politisk engasjement, i følgje Tom:
- Stem under valg
- Engasjer deg i din lokale parti-organisasjon (f.eks. bidra å organisere åpent medlemsmøte om byutvikling i Bergen Venstre)
- Still til valg selv
«Jeg var lenge redd for å engasjere meg, og å «offentliggjøre» eget politiske parti. Det er lett å føle at man da må «vite alt», at man må ha en mening om alt, eller at man må forsvare eller være enig i alle partiets standpunkter.
Men sånn er det ikke. Folk som engasjerer seg i politikken er bare vanlige mennesker som ønsker å bidra i lokalsamfunnet sitt! Det er ingen som har svar på alt, og de som later som, blir gjennomskuet før eller siden.
At man ikke vet alt, er helt normalt og helt greit. Det er dessuten ingen som er 100 % enig med ett enkelt parti, men det er heller ikke meningen. Man trenger bare å velge det partiet man tilfeldigvis er mest enig i, tenker jeg. Det var sånn det ble Venstre for min del.»
Kva saker har du jobba med på fylket so langt?
«Den største saken så langt er nasjonal transportplan, dvs. Vestland sin høringsuttalelse til denne, som vi begynte å jobbe med i februar i år og som ble vedtatt til slutt i fylkestinget i mai. Det var en krevende men artig prosess, og fra Venstre var vi godt fornøyd med resultatet. Frem til mai, var det nemlig jeg som fulgte samferdsel i fylket for Venstre. Det var helt til Gunhild Berge Stang ble statssekretær for Abid Raja i kulturdepartementet i mai. Det hadde seg sånn at det var meg som var hennes vara, så da rykket jeg opp til å bli fast medlem i utvalget der hun pleide å sitte, altså i næringsutvalget.
Nå har jeg allerede møtt som fast representant (folkevalgt) med politikerne fra de andre partiene i næringsutvalget flere ganger, men på video hittil pga. korona. Der har vi behandlet et mangfold av saker, fra ny fiskerihavn på Bømlo til elfly, plaststrategi, kommunale næringsfond og innovasjons-tilskudd. Spennende, og lærerikt.»
Regionreform – Vestland fylke er eit barn av regionreformen – kva tankar har du om den?
«Generelt sett er jeg fan av desentralisering, og vil flytte mest mulig makt nærmest mulig folk. Oslo har allerede blitt et sort hull som suger til seg stadig flere folk og ressurser i et alarmerende tempo, og det må motarbeides. Målet med regionreformen er prisverdig – vi må flytte flere beslutninger nærmere de menneskene som blir berørt av de beslutningene.
Regionreformen søker å flytte oppgaver bort fra statlig nivå, og ned på regionalt og lokalt nivå. Det er bra. Vi vil ha de nye oppgavene, og vi vil ha enda flere. Men mer oppgaver krever mer penger. Får vi bare flere oppgaver uten flere penger, sier det seg selv at resultatet blir dårlig. For å lykkes, må vi selvfølgelig få begge deler – nye oppgaver, og nye penger.»
Kva er det beste og det verste med å vere fylkespolitikar?
«Det beste er at det er meningsfullt, at man er med og påvirker, og er med på å gjøre en forskjell. Og så er det mange bra, samfunnsengasjerte og interessante folk der, både i eget parti og i andre partier. Det verste er alle sakspapirene!»