Her er det flere punkter vi i Averøy Venstre reagerer på, og som vi mener vil være med på å vingeklippe de folkevalgtes makt, til fordel for byråkratisk innflytelse, dersom reglementet vedtas slik det er fremlagt.
Under punkt 3. Innkalling og saksliste står følgende;
«Ordfører setter opp saksliste for det enkelte møte i samarbeid med administrasjonen.»
Dette er nok måten dette foregår på i praksis, men kommunelovens § 11-3, første avsnitt, sier klart at det er lederen for et folkevalgt organ som skal sette opp saksliste for hvert enkelt møte. Det vil da bli helt feil om Averøy kommune skal ha med i reglementet at dette skal gjøres i samarbeid med administrasjonen. Det vil i så fall være å undergrave de folkevalgte organ sin selvstendighet.
Under punkt 13. Interpellasjoner (forespørsler) står det følgende;
«I en interpellasjon skal det ikke fremmes forslag om vedtak, og behandlingen skal ikke føre til vedtak eller annet som krever avstemming.»
Muligheten til å fremme interpellasjoner er en av kommunestyrets viktigste institusjoner for kontroll med kommunens politiske og administrative ledelse, og ved å si at det ikke skal fremmes eller gjøres vedtak i tilknytning til interpellasjoner vil man frata kommunestyret svært mye av denne kontrollutøvelsen. Kommuneloven sier klart at et folkevalgt organ kan fatte beslutning i enhver sak såfremt ikke møtelederen eller 1/3 av de møtende medlemmene motsetter seg det. Et avsnitt i reglementet som sier at det ikke kan fremsettes eller gjøres vedtak i tilknytning til interpellasjoner er i lys av dette helt feil, og vil kun være villedende for politikere, særlig nye og uerfarne, som skal være med å styre kommunen på grunnlag av gjeldende reglement.
Her har administrasjonen tydelig misforstått regelverket og dratt inn reglene for Stortingets forretningsorden som tydelig sier at det ikke kan stilles forslag eller gjøres vedtak i tilknytning til interpellasjoner til regjeringen eller medlemmer av denne. Averøy kommunestyre er derimot ikke det samme som det norske Storting og kommunestyret kan i reglementet selv sette regler for hvordan f.eks. en interpellasjoner skal fremsettes, utredes og behandles. Dersom dette ikke tas med i reglementet kan interpellantens krav på svar i møtet, og muligheten for debatt rundt saken, falle bort.
Ser videre at grunngitte spørsmål har falt ut av reglementet.
Grunngitte spørsmål er en forespørsel fra et kommunestyremedlem til ordfører i konkrete forhold eller saker. Grunngitte spørsmål har en viktig rolle ved et det gir den enkelte representant eller gruppering anledning til å sette søkelys på saker de mener bør belyses nærmere. En nærmere beskrivelse av behandlingen av grunngitte spørsmål må etter vår mening, av samme grunn som for interpellasjoner, være med i et reglement for våre folkevalgte organ.
Til slutt vil vi påpeke at man i reglementforslaget konsekvent benytter rådmann som benevnelse på kommunens øverste administrative leder. Dette til tross for at kommunestyret i møte den 22.06.2020, under sak 5/20, og i henholdt til ny kommunelov, har vedtatt at riktig tittel f.o.m. 01.09.2020 skal være kommunedirektør.
Generelt
Vi synes forslaget til reglement for folkevalgte organ i Averøy, slik det er fremlagt og vedtatt i Averøy formannskap, ikke er godt nok. Det inneholder helt klare feil som strider med loven og kan slik ikke vedtas som kommunen sitt reglement for folkevalgte organ slik det foreligger i dag.
Innholdsfortegnelsen er for såvidt god, men Kommunelovens kapittel 11 sier svært klart hvordan saksbehandlingen i folkevalgte organer skal foregå. Reglementet burde derfor, der det er naturlig, gjengi lovteksten i stedet for å omskrive den. Videre bør de feilene vi her har påpekt rettes opp slik at det ikke hersker tvil om kommunstyremedlemmenes anledning og kompetanse til å stille spørsmål, behandle saker og fremme og gjøre vedtak.
Med vennlig hilsen
for Averøy Venstre
Geir Morten Karlsen og Knut Evert Øksenvåg