Uttalelse vedtatt av Oslo Venstres Hovedstyre 27.08.2020
Når helsa svikter eller egne ressurser ikke strekker til er NAV sikkerhetsnettet som skal sørge for at de av oss som trenger hjelp får det, og at ingen faller utenfor. Både NAV-skandalen og utallige enkelthistorier viser at sikkerhetsnettet likevel stadig svikter.
NAVs viktigste oppgave er å bidra til at flere kommer i arbeid og at færre mottar stønad. Samtidig som etaten skal passe på de av oss som faller utenfor, skal den nøkternt forvalte våre felles ressurser og sørge for at godene fordeles rettferdig. Å finne riktig balanse mellom å stille krav og hjelpe viser seg imidlertid gang på gang å være utfordrende. Når fokus blir kontroll og å verne om knappe goder, går det på bekostning av målet om å sikre at alle får hjelpen de rettmessig har krav på. Det kan også virke mot sin hensikt. Kontakten med NAV kan bli et stressmoment. I tillegg kan aktiviteter som er nyttige for den enkelte (som sosialt engasjement) stride mot et regelverk som er for rigid.
Når man trenger hjelp fra andre for å mestre livet er man gjerne ekstra sårbar. Da er behovet for å møtes med tillit, respekt og omsorg enda større. Det har helsemyndighetene tatt på alvor. Gjennom retningslinjer og lovverk er pasientens rett til å bli i tatt på alvor, bli hørt og få mulighet til å selv ta beslutninger ivaretatt. Mye kan fortsatt bli bedre, men hovedregelen om at helsetjenesten er til for pasienten, og ikke omvendt begynner å bli godt etablert. For mange er møtet med NAV det motsatte. Behovet for hjelp skal dokumenteres, regelmessig bekreftes og med få unntak stadfestes av en eller flere eksperter. Faller man utenfor finnes det ikke lenger noe sikkerhetsnett.
Ofte møter den enkelte saksbehandlere som ikke selv er beslutningstaker i saken. Vedtak som påvirker liv, helse og familieliv tas av mennesker borgeren ikke selv får møte. Hverken på telefon, via elektronisk kommunikasjon eller fysisk. Kommunikasjon og informasjonsutveksling som har avgjørende betydning for den enkelte skjer mellom fastlege og NAVs eksperter, mens man selv i beste fall er tilskuer og tilhører. Mens man i helse- og omsorgstjenestene har rett til å kommunisere med behandler og medvirke i beslutninger, blir man i behandlingen av de økonomiske konsekvensene av helseplagene satt fullstendig på sidelinjen.
Regjeringen har gått til valg på pasientens helsetjeneste. Venstre mener at det er på høy tid at vi erkjenner at sikkerhetsnettet NAV utgjør også finnes for å ivareta mennesket og ikke systemet. Vi ønsker oss borgerens arbeids- og velferdstjeneste. Selv om fellesskapets kroner skal forvaltes nøkternt må den enkelte møtes med tillit, respekt og velvilje. Mye tyder på at det krever en omlegging av tankesett.
Venstre vil:
- Ha en tillitsreform i NAV der fokus og hva man måles på dreies fra kontroll og besparelser til god service og oppfyllelse av borgernes rettigheter, og tiltak som reelt bedrer den enkeltes helse og livssituasjon.
- Redusere den økonomiske straffen for små forseelser som forsinkelser
- Gi tjenesten plikt til å følge opp borgere som ikke klarer å overholde frister for å avdekke behov for hjelp og støtte
- I større grad skille tiltak fra stønad
- Endre arbeid for trygd til arbeid for lønn
- At AAP som hovedregel skal ha en varighet på 3 år, men åpne for at det gis skjønnsmessig vedtak om forlengelse der forsinket avklaring skyldes faktorer borgeren selv ikke påvirker
- Sikre borgerne rett til å være i direkte kontakt med saksbehandler med vedtaksmyndighet
- Gjennomgå NAVs regler og rutiner, for å fjerne de som skaper urimelige hindre for at borgere får utbetalt ytelser de har rett på, slik som «fedrekvotefellen»