Innlegg i Dagsavisen 10.08.20 av Trine Skei Grande:
For tredje sommer på rad raser debatten om el-sparkesykler. Mye av kaoset knyttet til den både populære, men også utskjelte, nykomlingen i bybildet kunne vært unngått. Om bare vinteren hadde vært brukt til å skape tydeligere rammer, god dialog med elsparkesykkelselskapene og areal hadde blitt reservert for parkering. Byrådet i Oslo har hatt god tid til å drive «barneoppdragelse», og få kustus på «villstyringen». I stedet forventer byrådet i Oslo at alle andre skal ta grep.
El-sparkesykler har blitt kjempepopulære fremkomstmidler i byene. Den siste tiden har de positive effektene og egenskapene til el-sparkesyklene kommet helt i skyggen for utfordringene de kvikke nykomlingene i byen skaper. Men vi må ikke glemme at det i fjor sommer var over 16.000 turer hver dag i Oslo, og at el-sparkesykling er en effektiv, fleksibel, miljøvennlig og arealeffektiv måte å reise på.
Slik Venstre ser det, er det helt nødvendig å ønske nye former for mobilitet velkommen. El-sparkesykler er bare begynnelsen på hva som vil komme av nye transportmidler. Det skjer enormt mye innenfor både nye tjenester og ny teknologi. Vi må møte nye former for effektiv og miljøvennlig mobilitet med positiv nysgjerrighet og ønske dem velkommen. Det betyr ikke anarki, det betyr tilstedeværelse og bruk av regelverk som eksisterer. Vi som er folkevalgte må evne å integrere nye løsninger slik at de fungerer sammen med de vi allerede kjenner til. Vår jobb er å skape inkluderende byer, både for elsparkesyklende, blinde, folk med barnevogn og de som kjører buss. Det kan ikke være et alternativ at vi sier nei, bare fordi de gir oss noen utfordringer.
For der er noen åpenbare utfordringer knyttet til el-sparkesykler i dag. Men dette er utfordringer vi både kan og må løse. Hvorfor har ikke vinteren vært brukt til å skape klarere rammer for elsparkesykler? Selskapene etterspør det, og for de mange som bruker tilbudet, er det mye som er uklart; hvor er det OK å parkere? Kan man sparkesykle på fortau? Skal man ha på hjelm?
Det skjer mange ulykker, og sparkesykler parkert skaper både irritasjon, men også vansker for folk som er blinde og svaksynte, eldre med rullator, folk med barnevogn eller rullestol. Målet er at mikromobilitet, som el-sparkesykler, skal gi bedre mobilitet. Men slik situasjonen er nå, opplever mange at det skaper hinder for mobilitet. Situasjonen må ryddes opp i. Vi må sørge for at «the new kid in town» fungerer godt sammen med alle de andre som beveger seg i byen.
Da hjelper det ikke for byrådet å peke på alle andre. Byrådet må ta grep. Og det er mye som kan gjøres. Nils Fearnley fra Transportøkonomisk institutt har forsket på bruk av elsparkesykkel. Han mener byene sitter på nøkkelen til god bruk av el-sparkesyklene. Han peker på 10 konkrete tiltak byene selv kan gjennomføre innenfor dagens regelverk. Her er det mange gode råd! Men likevel sitter byrådet med hendene i fanget.
Trafikkreglene slår fast at el-sparkesykler faller inn under reglene for vanlige sykler. For eksempel kan de parkeres på fortau, gangvei osv., men bare når det ikke er til unødig hinder eller ulempe. Hvorfor blir dette ikke fulgt opp med bøter? Og hvorfor gjøres det ikke mer for å orientere om de reglene som gjelder? Jeg har ikke sett én eneste informasjonskampanje som orienterer om regler, og den eneste parkeringsplassen for el-sparkesykler jeg har sett, er på privat grunn.
Mange byer der el-sparkesykler er en del av mobilitetstilbudet, har reservert areal for parkering. Dette kunne vært gjort i norske byer også. I Paris har man omdefinert en rekke bilparkeringsplasser til sparkesykler. Det er jo fort gjort. Med litt maling og et skilt, vil elsparkesyklister raskt se at her er jeg velkommen til å parkere. De fleste nordmenn ønsker å følge lover og regler, men når man ikke er kjent med reglene som gjelder, da blir det lett kaos.
De fleste norske bedrifter ønsker også å følge lover og regler, og er opptatt av et godt omdømme. Det tror jeg også er tilfelle med selskapene som tilbyr leie av el-sparkesykler. I Oslo har el-sparkesykkelselskapene i vinter til og med tatt initiativ til en frivillig avtale. Byråd Hermstad (MDG) har somlet med å komme selskapene i møte. Det er synd, for byrådet kunne fått mye igjen for en god dialog med selskapene. Det er mulig å bli enige om spilleregler, for eksempel om hvor sykler kan parkeres og kjøres. Byene kan tegne kart, og bli enige med selskapene. Byen kan også kreve anonymiserte data fra selskapene. Det ville vært svært nyttig informasjon som viser hvor folk beveger seg, som kan hjelpe byrådet å planlegge og forbedre byen.
For hver dag som går, der regler er uklare og regler ikke blir håndhevet, hardner frontene. En aktiv, tilstedeværende ledelse fra byrådet, der man går i dialog med både brukere og selskaper, ville kunne løst mange av utfordringene som er der.
I møte med ny teknologi kan det være at det er behov for å justere dagens regelverk. Derfor er det bra at samferdselsminister Hareide har satt i gang et arbeid for å se på nasjonalt regelverk rundt el-sparkesykler. Med nye former for mobilitetsløsninger, som for eksempel el-sparkesykler, må vi evne å raskt og effektivt vurdere om regelverket rundt mobilitet dekker godt nok. Det må vi også når det gjelder selvkjørende busser og droner. Både nasjonale og lokale myndigheter må være på.
Folkevalgte har et stort ansvar for å få samfunnet til å fungere. Det gjør vi ikke ved å si nei til det som er nytt. Men vi kan heller ikke lukke øynene og bare la ting skje. Eller surmule og peke på andre.