Uttalelse fra Venstres landsstyre 20. juni 2020
Noe av målet med regionreformen var å danne grunnlag for sterkere regioner og med det også flytte beslutningsmyndighet nærmere innbyggerne. Noen av oppgavene var å overføre arbeidsoppgavene fra Riksantikvaren, men dessverre er dette ikke oppgaver hvor det enda ikke har fulgt med økonomiske midler.
Nye oppgaver krever økte rammer
Fylkeskommunene får overført 10 millioner kroner for å løse de nye oppgavene. Riktig nok har fylkeskommunene mye kulturminnekompetanse og -midler fra før, men det er likevel behov for ytterligere overføringer for å løse de nye oppgavene på en god måte.
Riksantikvaren har beregnet at de bruker 10 årsverk på oppgavene som nå overføres til fylkeskommunene. Dette tilsvarer midlene som blir overført til fylkeskommunene, og trappes opp over en treårsperiode. Fylkeskommunene har gitt uttrykk for at de på noen områder ikke er i stand til å løse oppgavene som overføres uten bistand fra Riksantikvaren. Dette gjør at Riksantikvaren må bistå fylkeskommunene i en overgangsperiode, inntil tilstrekkelig kompetanse er bygget opp på regionalt nivå. Dette tilsier videre en styrket satsing på fylkeskommunene, og at denne problematikken tas høyde for å framtidige kommuneproposisjoner
Mer satsing på kulturmiljøet
Venstre har argumentert for regionreformen og flytting av oppgaver, og således vært positive til å flytte ansvarsområder fra Riksantikvaren til fylkeskommunen. Venstre som kulturparti, kulturmiljøparti og kulturminneparti mener det trengs en styrket satsing på kulturmiljøarbeidet fremover, både nasjonalt og regionalt
Det er vesentlige og viktige kulturminner fylkeskommunene nå har fått ansvaret for fra staten. Vi kan nevne de unike skipshaugene i Vestfold, Steinvikholm slott i Trøndelag, Haugenloftet i Setesdal i Agder, Selja kloster i Vestland og Avaldsnes i Rogaland som eksempler.
Nye aldersgrenser i kulturminneloven
Vi benytter anledningen til å peke på behovet for å utrede en fornyelse av aldersgrensene i kulturminneloven. Loven ble vedtatt i 1905 og har reformasjonen i 1537 som en sentral grense for vern. Nå er 1537 over 115 år lenger siden enn da loven ble vedtatt. En nylig doktorgrad fra NTNU er blant dem som peker på at dette er underlig. For samiske kulturminner har vi en dynamisk grense på 100 år, så det er ikke ukjent å forholde seg til flyttbare grenser i kulturvernet.
Flere fylkeskommuner har sagt at de gjerne overtar flere oppgaver innenfor kulturminner, men at det da må bevilges penger til å gjøre jobben. Vi støtter ønsket om flere oppgaver til fylkeskommunen, men understreker behovet for at midlene må følge oppgavene. Fylkeskommunene må få midlene til arbeid med kulturminner nå!