Opposisjonen sier med dette ja takk til lengre saksbehandlingstid, lavere kvalitet i rettsprosessene og dårlig utnyttelse av kompetansemiljø og fellesskapets ressurser. Det er trist for rettsstaten Norge.
Dommerforeningen, og flere juridiske miljøer med dem, reagerer med vantro over populismen opposisjonen står for. Det gjør også vi i Venstre. Tar de ikke folks rettssikkerhet på alvor?
Domstolkommisjonen påpeker en rekke alvorlige svakheter i rettssystemet vårt: det er store kvalitetsforskjeller i tingrettenes saksbehandling, dommerfullmektige med få års yrkeserfaring avgjør i flere domstoler saker med særlige sårbare parter, som barnevernssaker og foreldretvister. Dagens struktur er dessuten sårbar for bindinger mellom aktørene mellom aktørene i retten. Det øker faren for at dommerens upartiskhet og objektivitet kan trekkes i tvil. Saksbehandlingstiden er i mange tilfeller for lang. Dette, og mer til, kan ikke en samlet opposisjon bry seg om når de kaster hele omstruktureringen av domstolene «på båten.»
Domstolkommisjonen kom med en svært kontroversiell hovedanbefaling om å ha å ha færre, men større rettskretser. Den anbefalte også å halvere antall rettssteder, slik at Norge får 22 rettskretser, de fleste med ett rettssted, noen med flere. Mange ble dermed redde for å miste viktige kompetansearbeidsplasser i sine distrikt. Det har vi full forståelse for.
Også regjeringen med Venstre synes dette ble for mye, og gikk derfor inn for løsningen som nå er ute på høring. Regjeringen ønsker å bevare kompetansearbeidsplasser i distriktene og anbefaler derfor å opprettholde alle dagens rettssteder, men slå sammen rettskretser.
Forslaget legger krav om fortsatt bemanning ved alle de rettsstedene som i dag eksisterer tingrettsstrukturen og styrker domstoltilbudet i distriktene ved at rettssteder som i dag har lav bemanning får tilgang til mer kompetanse og større kapasitet i store og/eller komplekse saker.
Det betyr at vi beholder kompetansearbeidsplassene i distriktene, samtidig som ingen fysiske rettssteder legges ned. Vi øker dessuten fleksibiliteten og effektiviteten i domstolene – noe domstolkommisjonen påpeker er sårt tiltrengt.
Modellen som er på høring er heller ikke ukjent. Den benyttes allerede i det tidligere Sogn og Fjordane, med stor suksess. Sogn og Fjordane var som kjent ikke et fylke med en struktur lik den vi har på det sentrale Østlandet – det var et klassisk distriktsfylke.
Et av de viktigste trekkene i en liberal stat er frihet. For innbyggerne betyr det frihet fra vilkårlighet fra makthaverne, herunder lik lov for alle og likhet for loven. Staten har en viktig oppgave i å sikre uavhengige domstoler og rettshjelp til de som trenger det. Domstolkommisjonens utredning var et viktig innspill til hvordan vi kan sikre innbyggerne denne friheten. Konklusjonene den kom med må tas på alvor fordi rapporten peker på svært store utfordringer ved dagens organisering av domstolene.
Domstolenes oppgave er å ivareta folks rettssikkerhet og forhindre maktovergrep. Det sikres ved at alle får en rettferdig, forsvarlig og tillitsskapende behandling i rettsapparatet. De norske domstolene fungerer godt og har generelt høy tillit hos befolkningen. Skal vi bevare denne tilliten er det viktig å evaluere og tilpasse domstolenes rammebetingelser i takt med endringene i samfunnet.
Venstre er opptatt av å finne en løsning der vi best kan balansere hensynet om nærhet, kortest mulig saksbehandlingstid og et domstolsystem med høyest mulig kvalitet. Vi tar derfor informasjonen i Domstolkommisjonen på alvor, lytter til folk, fagmiljøene og høringsinstansene. Summen av dette gir gode svar på hvordan vi best kan sikre folks rettssikkerhet, frihet fra maktovergrep og brukernes nærhet til tingrettene samtidig.
Opposisjonen kan ikke ta folks rettssikkerhet på alvor når de skroter ny domstolstruktur allerede før høringsrunden er ferdig, og attpåtil stanser prosessene i tingrettene i tidligere Østfold og på Romerike. Det er vanskelig å vurdere opposisjonens refleks som annet enn misforstått populisme. Noen ganger så er sementering av strukturer, ikke endring det mest ytterliggående forslaget.
Av Solveig Schytz, medlem av Stortingets justiskomité for Venstre og Terje Breivik, parlamentarisk leder i Venstre