I et innlegg i Østlands-Posten spør Hallstein Bast hva Venstre mener om at regjeringen vil tillate næringsutvikling og bosetting i strandsonen. Vi vil gjerne svare opp Hallstein Basts påstander.
I regjeringens forslag vil fortsatt landet deles inn i tre soner, hvor sone 1 utgjør områder med høyt utbyggingspress, som Oslofjorden (inkludert Larvik), mens sone 3 er distriktsområder med lavt utbyggingspress. De strenge reglene i pressområdene videreføres – og vil også videreføres i Larvik kommune. Larviks strenge regulering av strandsonen skal fortsette og politikerne i Larvik må være ufravikelige i at i strandsonen gjelder allemannsretten. Strandsonen er av stor betydning både for innbyggere og næringsliv, og kommunene har ansvar for å sikre en bærekraftig forvaltning av den. De siste 50 årene har det vært forbudt å bygge i 100-metersbeltet langs sjøen. Kommunene kan likevel planlegge for utbygging dersom det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og allmenne interesser.
Nå legger regjeringen opp til mer fleksibilitet på plasser der det er lite utbyggingspress på strandsonen. Det man ønsker er frihet for lokalpolitikere for utvikling i strandsonen i sone 3 og i utkantområder i sone 2, som omfatter Sørlandskysten og bynære deler av strandsonen i Rogaland, Hordaland og Trondheimsfjorden. Det betyr at lokalpolitikere i distriktskommunene får større muligheter til å legge til rette for næringsutvikling og bosetting langs kysten hvis de ønsker. Behovet for arbeidsplasser, f.eks. satsing på reiseliv og turisme, skal tillegges vekt når kommunene utarbeider planer. Om dette er riktig forvaltning av strandsonene i disse områdene, kan vi derimot stille spørsmål ved. Larvik kommunestyre har mulighet til å si sin mening da regjeringen ber om tilbakemelding fra kommunene.
Larvik Venstre er i hvert fall utvetydige; strandsonevernet må opprettholdes.
Magdalena Lindtvedt, gruppeleder
Karin S. Frøyd, medlem planutvalget