Uttalelse vedtatt av fylkesstyret i Viken Venstre
Dyrevelferdsloven slår fast at avl av dyr skal fremme robuste dyr med god helse, og ikke skal påvirke dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt, redusere dyrs evne til å utøve naturlig atferd eller vekke allmenne etiske reaksjoner.
Avl innen enkelte hunderaser bryter med flere eller samtlige av disse punktene. Det er bred enighet i det veterinærmedisinske fagmiljøet om at avl innen enkelte hunderaser utgjør et betydelig dyrevelferdsproblem. Problematikken er løftet av blant andre Den norske veterinærforening, Rådet
for dyreetikk, NOAH og Dyrebeskyttelsen Norge.
Majoriteten av hundeoppdrettere i Norge legger vekt på god helse og velferd i sitt avlsarbeid. Den generelle hundehelsen i Norge er god, og organisert hundeavl i storparten av rasene har fremmet god helse og ønskede egenskaper. Noen hunderaser har imidlertid en betydelig økt forekomst av sykdom, forårsaket av
- Ekstreme utseendemessige trekk som har negativ effekt på hundens helse og funksjon, og/eller
- Manglende genetisk variasjon, som medfører at det er umulig å avle seg bort fra bestemte sykdommer, fordi «alle» individene i populasjonen er disponert i større eller mindre grad.
Som eksempler kan nevnes:
Kortsnutede hunderaser som blant andre mops, engelsk- og fransk bulldog, som har fått så forkortet snuteparti at en stor andel av hundene har problemer med å puste normalt. En veldig forkortet snute gir også økt risiko for tannproblemer, øyeproblemer og nedsatt evne til temperaturregulering.
Shar pei, som kjennetegnes av en ekstremt rynkete hud, som forskning i senere tid har vist skyldes en mutasjon som også medfører betennelser i hundens hud, ledd og flere indre organer, samt gjentagende feber-episoder.
Cavalier king charles spaniel, der forekomsten av både hjertesykdom og en alvorlig neurologisk sykdom kalt syringomyeli, er så høy at alle individene i populasjonen er å betrakte som genetisk disponert for en eller begge sykdommene. Det medfører at det vil ta ekstremt mange generasjoner å
få forekomsten av sykdommene ned på et akseptabelt nivå, om det i det hele tatt er mulig.
Mattilsynet har fått i oppdrag å utarbeide et forslag til forskrift om hundeavl i løpet av 2020, hjemlet i paragraf 25 i dyrevelferdsloven. Viken Venstre mener en slik forskrift kan være et viktig dyrevelferdstiltak.
I Norge holdes avlshunder som privateide kjæledyr. De aller fleste hundeoppdrettere eier få hunder og har kun et par kull i året. Dette er meget positivt for avlshundenes livskvalitet, og klart å foretrekke fremfor såkalte «valpefabrikker». Det medfører imidlertid at avlsprogrammer der seleksjon og kombinasjon av avlsdyr detaljstyres at et overordnet organ, slik som hos storfe og svin, ikke er overførbare til hund.
Sikker registrering av slektskap og helseopplysninger på individnivå, er en forutsetning for avlsmessig fremgang. Derfor har både Den norske veterinærforening, dyrevelferdsorganisasjoner og Norsk Kennel Klub pekt på obligatorisk id-merking av alle hunder og registrering i et nasjonalt hunderegister som et viktig tiltak. Den nødvendige infrastrukturen for et slikt register finnes allerede, og benyttes i dag for registrering av rasehunder.
Viken Venstre vil:
- Forskriftsfeste enkelte absolutte helsekrav til avlshunder av de aller mest utsatte rasene
- Sikre at krav i forskriften også blir gjeldende for små oppdrettere, samtidig som kravene i forskriften ikke må favorisere store, kommersielle oppdrettere
- Vurdere krav om kursing og sertifisering av hundeoppdrettere
- Vurdere forbud mot avl på og import av enkelte raser
- Innføre obligatorisk id-merking av hund og opprettelse av et nasjonalt hunderegister, tilsvarende det man i dag har for registrerte rasehunder