Av Morten Skandfer, Tromsø Venstre
Koronakrisen har satt mye i kontrast ; vi lengter etter vanlige, gamle friheter og setter pris på det vi tok for gitt. Vi ser samfunnsveven i nytt lys, vi ser verdien av tillit , dugnad, samhold og felleskap. Samfunnet er sterkere enn mange trodde. Norge har bestått stresstesten, så langt. Vi ser viktigheten av nøkkelfunksjoner i helse, transport, renhold og helse, og ser at svært viktige yrker med disse funksjonene er lavt betalte.
Koronakrisen har ført til at mange har mistet jobben. Selv er jeg permittert fra min arbeidsplass i en privat bedrift, og meldte med til NAV. Den så jeg ikke komme! Men jeg opplevde at samfunnet hadde et sikkerhetsnett. Og jeg følte stor glede over å få ny midlertidig jobb i helsevesenet etter få dager med et nytt koronatilbud. Jeg var priveligert og trenger ikke dagpenger. Men jeg fikk følt på usikkerheten.
Som helsearbeider får jeg mange nære møter med innbyggere i en krisetid. Mange har blitt svært syke og noe er døde. Heldigvis har vi bremset utviklingen. Nå kommer fortsettelsen.
Som lokalpolitiker er jeg opptatt alle de som er permitterte eller arbeidsledige og særlig uten utsikter til å komme i jobb på lenge. De aller, aller fleste av dem er i privat sektor. De skulle skapt verdier som ville gitt skatteinntekter til fellesskapet. Inntekter vi trenger for velferden. De skulle skapt mat- og kulturopplevelser, innhold og mening i hverdagen. Vi vet ikke hvor mye av dette som er borte. Men det er mye og det vil merkes på en allerede svak kommuneøkonomi. Vi må gradvis åpne samfunnet og få arbeidsliv og næringsliv i gang. Som lokalpolitiker er jeg opptatt av neste fase; flere nye jobber må skapes i næringslivet for å erstatte de tapte. Vi hadde ambisjoner før korona om 2000 nye private arbeisplasser i Tromsø i 2019-23. Det målet må økes ytterligere. Nå må kommunen legge til rette for oppstart av prosjekter, både offentlige og private, som kan skape aktivitet i mange små og store firma. Vi må trekke til
oss nye aktører, store og små, være en næringsvennlig kommune, med forutsigbarhet og gode rammer for ny oppstart og drift.
Det betyr at også politikerne må ha en god forståelse og innlevelse i virkeligheten for private bedrifter. Som en som har erfart arbeidslivet i både offentlig og privat sektor er det påfallende for meg hvor mye man tar for gitt av sikkerhet, forutsigbarhet og velferdsgoder i offentlig sektor. Og hvor mye risikovilje, omstillingsevne og nyskapning som er innebygget i dynamikken i det private. Å høre politikere snakke ned eller med mistanke og i stereotyper om det private næringsliv er skadelig for de prosessene vi må lykkes med for å øke antallet nye private arbeisplasser og verdier i lokalsamfunnet og landet.
Koronakrisen bør være en anledning til mer ettertanke om dette. Men for mange politikere kan statens sterke hånd i krisetiden svekke forståelsen for det neste løftet i den neste fasen av krisen: arbeidsledighet og svekket verdiskapning. Det er nå vi trenger gründerne, innovatørene, investorene, handelsstanden, industrien og hele bredden i næringslivet. Kommunen må være deres beste partner for å komme i gang, og å lykkes i den krevende tiden som venter. Fremtiden blir annerledes og vi må forme den!