Samtidig er det mange som av ulike grunner velger å ikke organisere seg. Politikk handler også om å tilrettelegge for disse gruppene. Gjennom regjeringssamarbeidet har vi vært med å sørge for allmenngjøring av tarifflønn i en rekke utsatte bransjer, som hotell- og restaurant, bygg og anlegg – og renhold. Dette har ført til et stort lønnsløft nettopp i noen av de gruppene hvor det er dårlig organisasjonsgrad, og hvor det jobber mange mennesker som ikke har mange karrieremessige valg. Det at Venstre er et politisk parti og ikke en fagforening, betyr at vi må ta ansvar også for de som står utenfor det organiserte arbeidslivet.
Innen mange felt er det en rasende teknologiutvikling, som fører til automatisering og angrep på tradisjonelle funksjoner i arbeidslivet. I Venstre er vi teknologioptimister og tror at ny teknologi må møtes med nye løsninger i arbeidslivet. Rosastreiken i Foodora viste at det er mulig å få på plass tariffavtaler også i nye bransjer som har kommet som følge av teknologisk utvikling. Derfor må vi jobbe aktivt med å tilpasse lovverket slik at den fremvoksende delings- og tjenesteøkonomien blir et tilskudd til den norske modellen heller enn å utfordre den. Vi må våge å stille krav til store internasjonale selskaper som Uber og AirBnB for å hindre en forråelse innen boligmarked eller arbeidsliv.
Teknologisamfunnet er grenseløst. Det betyr at flere og flere, og spesielt de som jobber med teknologiutvikling har hele verden som sin arbeidsplass. Det betyr at ønsket om å organisere seg med eget selskap vil øke i tiden fremover. Når Norge i fremtiden skal leve av kunnskap, betyr det samtidig at vi i større grad vil være et samfunn av enkeltpersonforetak og små aksjeselskap.
Koronakrisen viser oss at vi må bygge bedre sikkerhetsnett for de som våger å satse selv. Vi må ha på plass sikkerhetsmekanismer som gjør at disse ofte sårbare selskapene ikke går til grunne om eieren blir syk eller får barn. Det er disse gründerne som skal vinne teknologi-racet og drive Norge fremover. Derfor jobber vi i Venstre for å best mulig harmonisere rettighetene man har som selvstendig næringsdrivende og rettighetene man har som arbeidstaker.
Når vi skal lage nye løsninger for arbeidslivet i Norge er det viktig at partene blir involvert på et tidligst mulig tidspunkt. I dag blir flere og flere av endringene i arbeidslivet utarbeidet i departementene og av såkalte ekspertgrupper. Arbeidsgiver-, og arbeidstakersiden ikke får delta før forslagene blir sendt ut på høring. Organisasjonene i arbeidslivet er de som kjenner endringene på kroppen. Da må de også delta i utformingen av forslagene i stedet for å behandle dem gjennom høringer. Slik skaper vi bedre løsninger i samarbeid.
1. mai har har alltid vært en dag for å markere progressive rettigheter for arbeiderne, en dag for å sikre en bedre fremtid. Det er en dag for å vise solidaritet med de de svake i samfunnet.
Vi i Venstre jobber for å verne om de som sykler uten støttehjul i samfunnet. Derfor vil vi ha et regelverk som verner de svake og som samtidig gir gode forhold for nyskaping. I Venstre har vi tro på fremtiden – med den norske modellen og trepartssamarbeidet som bærebjelker.
Vedtatt av styret i Bergen Venstre, 1. mai 2020.