Født og oppvokst i Verdal i Trøndelag, tok hun utdannelsen som sykepleier ved Ullevål og helsesøster på Bygdøy før hun flyttet til Tjølling i 1978. Der jobbet hun som helsesøster til hun gikk av med pensjon.
Etter å ha sittet i Kommunestyret for Venstre i Larvik i to perioder fra 1995 til 2003 er hun nå tilbake i lokalpolitikken som fast representant i utvalget for klagesaker.
Venstres ideologi om frihet for den enkelte, supplert med ansvar for hverandre – som er sosialliberalismens kjerne, er viktig for henne. I dette ligger blant annet det personlige ansvaret som er ufravikelig, samtidig som det gir muligheter og frihet.
Hun sier: “Mine hjertesaker er først og fremst barn og unges oppvekstvilkår og fordelingspolitikk. Jeg brenner for de sårbare barna, de som oftest ikke blir sett eller hørt, og familier som strever. Uttrykket “det trengs en hel landsby for å oppdra et barn”, er et godt uttrykk for det felles ansvaret jeg mener vi har for den oppvoksende generasjon, og et motto å leve etter.”
Ellers er hun opptatt av helse – og omsorgstjenester, spesielt kvinnehelse og omsorgen for våre eldre. Dette inkluderer gode bomiljøer med tilgjengelige tjenester for de som bor der, spesielt barnehager og skoler som er lett tilgjengelige for alle. De grønne lungene i boligområdene har stadig blitt færre på grunn av fortetting, disse er det veldig viktig å bevare til både lek og rekreasjon.
Å ta vare på miljøet og ikke bygge ned matjorda er veldig viktig, det samme er tilgangen på rent vann – som ikke er noen selvfølge ellers i verden, men som vi har av god kvalitet i Larvik.
På fritiden engasjerer hun seg aktiv i Sanitetsforeningen, strikker eller driver med slektsforskning.
Det er veldig sannsynlig at du treffer på henne når hun går sine lange turer i skog og mark i nærmiljøet. Stopp og slå av en prat eller ring henne hvis du har noe på hjerte som du mener hun er rette personen å snakke med. Du kommer til å møte en kompetent og forståelsesfull samtalepartner.