Ordfører!
Tidlig innsats er avgjørende for å skape best mulige forutsetninger. Jo lenger et barn sliter med noe uten å få hjelp, jo vanskeligere er det å hjelpe. I morgendagens samfunn vil det å ha fullført skolen være avgjørende. Arbeidslivet blir mer og mer kunnskapsintensivt, og det vil finnes færre og færre jobber som ikke krever noen form for spesialisert kompetanse. Barnehagene er helt avgjørende for å ruste barna til skolen, og for å gi dem den gode starten.
I dag er barnehageplass noe det fleste av oss tar for gitt. Vi har full barnehagedekning, og de fleste barn går i barnehage før de begynner på skolen. Men ikke alle. Og utfordringen er at de som ikke er der, ofte er dem som trenger det mest. For fem år siden var ett av fire minoritetsspråklige barn mellom 1 og 5 år uten barnehageplass. I 2017 var det færre enn én av fem. Det er en positiv trend, men det er fortsatt en vei å gå, når vi vet at nesten 92 prosent av barn generelt har barnehageplass.
Barnehagen er spesielt viktig for barn som ikke snakker norsk hjemme, eller som har foreldre med dårlig råd. I barnehagen lærer barna språk, sosiale ferdigheter og motorikk, og de rustes bedre for skolen. I dag går alle barn i Norge på skolen. Men forskjellene er større på en annen arena som har blitt viktigere og viktigere, og bedre og bedre: nemlig barnehagen. Og det avhenger i stor grad av økonomi. Mange av de barna som står utenfor barnehage i dag, gjør det fordi foreldrene ikke har råd.
Alle barn fortjener like muligheter. De skal ha frihet til å velge sin egen vei. Hva slags sjanse du får i livet skal ikke avhenge av hvem foreldrene dine er, eller hva de tjener. Men da må innsatsen starte tidlig. Kampen mot barnefattigdom er en frihetskamp.
Venstres mål er at alle som vil, skal kunne ha barnet sitt i barnehage og på SFO. Ingen barn skal holdes hjemme, fordi foreldrene ikke har råd til å en barnehageplass.
Da Venstre var samarbeidsparti, og forhandlet budsjett på stortinget hver høst, var gratis barnehage til barna som trenger det mest, øverst på prioriteringslista vår. I 2015 fikk vi gjennomslag for at 4- og 5-åringene fra familier med lav inntekt fikk gratis barnehage. Da vi gikk i regjering, fikk vi med oss 3-åringene, og vi hevet inntektsgrensa for hva som talte som «lav inntekt», slik at flere fikk delta i ordningen. Nå får også toåringer gratis kjernetid. I alt er det nå 46 500 barn i Norge som har rett til gratis kjernetid i barnehage – alle de som bor i husholdninger som tjener mindre enn 548 500 kroner i året. Det gir dem likere muligheter i framtida.
Evalueringene vi har av gratis kjernetid i barnehage, viser at det har noe for seg. En SSB-rapport fra 2018 viser at minoritetsspråklige barn som har benyttet seg av retten til gratis kjernetid i barnehagen, gjorde det bedre på nasjonale prøver på 5. trinn enn de barna som ikke har hatt tilbudet. De samme barna hadde også mindre fritak fra de nasjonale prøvene, og de hadde fått bedre språkkunnskaper. Institutt for samfunnsforskning har også konkludert med at flere barn går i barnehagen hvis prisen reduseres.
Samtidig klarer vi fortsatt ikke å nå alle. De siste oppdaterte tallene vi har, viste at ca. 34 000 barn hadde rett til gratis kjernetid i barnehage i 2018, fordi foreldrene hadde lav inntekt. Dette var altså før toåringene ble inkludert i ordningen, og inntektsgrensa ble først hevet på høsten. Samtidig var det bare 26 000 barn som hadde fått innvilget gratis kjernetid. Resten – foreldrene til nesten 8000 barn – har aldri søkt. Mer enn det vet vi ikke. Kanskje går en del av disse barnehage i barnehagen, og betaler langt mer enn de trenger. Men jeg frykter at kunnskapen om denne moderasjonsordningen ikke har nådd alle i målgruppen. Jeg er redd tusenvis av barn i Norge ikke får gått i barnehage fordi foreldrene tror de ikke har råd.
Barnehageopptaket administreres av hver enkelt kommune, så det er vår oppgave her i Lillesand å informere våre innbyggere om hvilke rettigheter de har. Å rekruttere flere barn til barnehagen er et viktig tiltak for å sikre dem en god start og en trygg oppvekst.
Jeg vet ikke hvor stor utfordringen er i Lillesand kommune, og hvor mange barn som har rett til gratis tid i barnehagen, men som ikke bruker det. Det synes jeg vi burde finne ut av, slik at vi kan vurdere om vi bør legge ned en større innsats i informasjons- og rekrutteringsarbeid. Vi må bli flinkere til å fortelle folk om de gode ordningene vi har. Venstre satser på barna som trenger det mest, og jeg håper jeg har resten av bystyret med meg på det.
Jeg har følgende spørsmål til ordfører:
• Hvor mange barn i Lillesand har rett til gratis kjernetid i barnehage?
• Hvor mange benytter seg av det?
• Hvordan jobbes det med å gjøre ordningen kjent?
• Har kommunen en plan for hvordan vi kan rekruttere flere barn til barnehage?
Vennlig hilsen
Petter N. Toldnæs (V)