Signy Gjærum er “oppvekstpolitiker” og overbevist om at Meierikvartalet er best egnet til å huse et nytt Ibsenbibliotek. Her kan du lese hennes innlegg i Varden:
“Vi skal bygge Ibsenbibliotek. Da må vi beslutningstakere lese og forstå byens muligheter så vel som utfordringer. Vi vil løfte fram Ibsen, samtidig kan ikke kommunens utfordringer stikkes under stol.”
Lik det eller ikke, men «all business is local». Derfor må vi velge forslag som muliggjør utvikling innen realiserbare rammer. Hva vet vi? Blant annet at 17 prosent av våre barn vokser opp i lavinntektsfamilier, med de begrensninger det vil innebære for utfoldelse og engasjement i vårt høykost-samfunn. Vi vet at biblioteket er en uvurderlig og inkluderende fellesarena. Og vi kjenner kommunens økonomiske utfordringer, såvel som behovet for utvikling på mange områder.
Som oppvekstpolitiker vil jeg at Ibsenbiblioteket skal nå fram også til nye og andre barn, unge, familiemedlemmer, foresatte – som per nå « ikke tar del i den kulturelle reisen», slik vår nye kulturminister sier det. Tryggest og enklest mulig tilgjengelighet bidrar til det, både i form av fysisk tilgjengelighet og opplevd lavterskel.
Derfor vil Venstre ha Ibsenbiblioteket, byens folkebibliotek, der folk er. Det er en «lov» i kulturlivet (også) som sier at der det er folk, kommer det folk. Og med biblioteket i Meierikvartalet, vil alle som går ut og inn av biblioteket synes i gatebildet. Med flere folk i gatebildet vil det oppleves tryggere og mer attraktivt å ferdes i byen. Det åpner for at ulike grupper og aldre vil bruke byen mer.
Servicesenteret vil tilby innbyggertjenester og publikumsstøtte. Bruk og tilgjengelighet henger nøye sammen. Denne tjenesten henvender seg til alle sosiale lag og alle aldre, også til barn og unge som skal lære om lokalsamfunn og lokaldemokrati. Dersom Kulturkvartalet blir valgt, mener jeg at delen av anlegget tiltenkt servicesenter, bør utgå i sin helhet. Det er bare Meierikvartalet som har hensiktsmessig nærhet til byens infrastruktur og kollektivtilbud og svarer best på optimal universell utforming.
Ibsen besøkssenter: Prosjektledelsen sier at beliggenhet er uviktig når det gjelder å få statlig støtte. Jeg forutsetter at begge forslag er velegnet for god formidling på det nivå kommunens ambisjoner og avsatte økonomiske ressurser åpner for. Derfor vil jeg legge hovedvekt på den lokaliseringen som gagner barn, unge og alles tilgang til bibliotek og innbyggertjenester. Ved det vil flere enn i dag oppleve å få «Ibsen på kjøpet» , noe som er en villet og ønsket effekt.
Jeg oppfatter at «Foranderlige perspektiver» er Ibsen verdig og har en tiltalende og «skiensk» skala med Ibsens hage som et trivselsskapende grep midt inne i kvartalet. Det gir en merverdi å plassere besøksenteret så nær opp til Ibsens fødested og byens historiske sentrum som dette. For barn og unge, og mange av oss voksne, vil Ibsens diktning med det settes inn i en interessant og nær sammenheng, som åpenbart også tilreisende vil verdsette. Historie og autensitet vil tilføre en moderne og tidsriktig formidling ytterligere kvaliteter. Det er overraskende dersom man velger se bort fra dette.
Det er andre forhold også som skiller de to forslagene. Jeg mener Ibsenbiblioteket som bygg bør vise bærekraftstenkning i praksis. Det taler sterkt for «Foranderlige perspektiver», som har en gjennomtenkt og bevisst vektlegging av bærekraft og klimaavtrykk. Det er i seg selv et viktig perspektiv å ha med. Det synliggjør overfor barn og unge at vi i alle valgsituasjoner har mulighet til å velge framtidsretta, velge løsninger som er sosialt og klima- og miljømessig bærekraftige.
Lokaliseringen må støtte opp under at barn og unge i størst mulig grad kan velge gange, sykkel og kollektivløsninger. Jeg vil også peke på at ved å velge Meierikvartalet, vil dagens biblioteklokaler frigjøres og kunne benyttes som mindre scener, rom og arenaer – gjerne rettet mot unge, og også barn i større grad enn hva dagens tilbud i byens storstue gir mulighet for.
Jeg mener «Foranderlige perspektiver» og lokaliseringen i Meierikvartalet er langt å foretrekke. Løsningen er ambisiøs, framtidsretta, fleksibel og realiserbar i en skala som kler vår by. Løsningen er Ibsen verdig. Lokalt vil den treffe «flest hjemme»; nye og andre grupper vil her enklest finne veien til folkebibliotek og informasjon – og vil få Ibsen med på kjøpet. Reisen inn i Ibsens univers vil bli delt med flere og autensiteten vil ha appell til tilreisende og besøkende i tillegg til den moderne formidlingen av Ibsens diktning og liv.
Løsningen i Meierikvartalet vil gagne byliv og sentrumsutvikling – og sågar styrke byens kulturhus; som ved det får beholde sine kvaliteter og egenart.
Signy Gjærum
Venstre, medlem av Utvalg for oppvekst