Nå starter arbeidet for frihetsreform i videregående skole

– Vi trenger en fullføringsreform i videregående opplæring som gir elevene mer frihet og fleksibilitet til å forfølge sine egne interesser. Og kanskje må ikke alle gå i samme tempo. Flere skal få mulighet til å bruke og utvikle evnene sine hele livet, sier kunnskapsminister Trine Skei Grande.

– Altfor mange ungdommer faller ut, og altfor mange ungdommer føler at de ikke får fulgt sine drømmer og visjoner for framtida gjennom videregående skole, sier kunnskapsminister Trine Skei Grande (V)

Publisert av Idunn Helle

Hun setter nå ut på en landsomfattende turné for å få innspill fra elever, lærlinger, lærere og andre som jobber med videregående opplæring. Her håper hun å få innspill til hvordan morgendagens videregående skole bør se ut. Arbeidet skal munne ut i en stortingsmelding.

– Vi trenger en videregående opplæring som setter elevene og deres muligheter i sentrum. Målet er at videregående opplæring skal være et sted der alle opplever mestring, samtidig som de lærer det de trenger for å nå sitt potensial, fortsetter Grande.

25 år siden sist gjennomgang

Selv om andelen som fullfører videregående skole i dag er rekordhøyt, gjelder det fremdeles bare 75,3 prosent av elevene. På yrkesfag er andelen bare 62 prosent. Samtidig er det over 25 år siden sist gang det ble foretatt en helhetlig endring av innhold og struktur i videregående opplæring, gjennom Reform – 94.

– I dag er det for mange som begynner på videregående med kunnskapshull fra grunnskolen. Mange er heller ikke godt nok forberedt på videre studier og arbeid etter videregående. Vi må vi få opplæringen til å passe til en unik og mangfoldig elevgruppe. Dette vil komme både den enkelte og samfunnet til gode, understreker Grande.

Mer frihet til eleven

Målet for arbeidet med stortingsmeldingen om videregående opplæring er mer frihet og fleksibilitet for eleven:

– Vi trenger en fullføringsreform i videregående opplæring som gir elevene mer frihet og fleksibilitet til å forfølge sine egne interesser. Og kanskje må ikke alle gå i samme tempo. Flere skal få mulighet til å bruke og utvikle evnene sine hele livet, sier Skei Grande.

Fem hovedutfordringer

Hun har identifisert fem hovedutfordringer i dagens videregående opplæring, som hindrer elever i å lykkes:

  1. Mange elever begynner i videregående opplæring med for svake forutsetninger. I 2013-kullet var det 11.383 elever som gikk ut av grunnskolen med under 30 grunnskolepoeng. Av disse fullførte bare 30 pst videregående i løpet av fem år.
  2. Elevene blir ikke godt nok forberedt til videre studier. I Studiebarometeret (2018) svarer kun 2 av 5 elever at innholdet i videregående skole forberedte dem godt til kravene de møtte i høyere utdanning, herunder kritisk tenking, praktisk kunnskap og akademisk lesing og skriving. Også høyskoler og universiteter melder at elevene ikke mestrer godt nok kritisk tenkning og akademisk skriving.
  3. Fagopplæringen dekker ikke elevenes og arbeidslivets behov godt nok. Kun 36 pst av de som begynner på et yrkesfaglig utdanningsprogram har tatt fagbrev 5 år etter oppstart. Flere næringer melder også at elevene ikke lærer det de faktisk har behov for på yrkesfaglige utdanningsprogram.
  4. Psykiske vansker og psykisk sykdom blant ungdom i videregående opplæring øker (Ungdata 2018). I en klasse på 30 elever vil det til enhver tid være 6-7 elever som har psykiske plager.
  5. I dag mister mange ungdommer retten til videregående uten å ha fullført utdanningen sin. Den tidsbegrensede retten til videregående opplæring er et hinder for at flere skal kunne fullføre.

Bli med på laget