Kronikk
Ragnhild Helseth, fylkesleder Møre og Romsdal Venstre
Ketil Kjenset (V), leder Stortingets energi- og miljøkomite
Denne våren legger regjeringen fram ny forvaltningsplan for Barentshavet. Venstres mål er klimavern i Barentshavet nord, og at iskanten flyttes sørover. Et gjennomslag er den største seieren for sårbare havområder siden vi vernet Lofoten, Vesterålen og Senja.
Vi er alle en del av et kretsløp. De minste små planteplankton er grunnlaget for det meste av livet i havet. Fisken i havet lever av plankton, og vi mennesker lever av fisken. Fisk som torsk, sild, hyse, uer og blåkveite beiter og vokser opp i Barentshavet.
Havets Eldorado
For oss mennesker er Barentshavet et sted langt unna, et kaldt og utilgjengelig sted. Men for sjøpattedyr, fisk og plankton er Barentshavet et eldorado. Barentshavet er unikt, fordi det består av varmt atlanterhavsvann, som gjør at plankton trives svært godt. Og dermed trives fisken, og der fisken trives, lever sjøfugl og sjøpattedyr som hval og sel. Og her lever også isbjørnen. Barentshavet har verdens høyeste tetthet av sjøfugl, og flere av artene som lever i Barentshavet har nasjonal og internasjonal verneverdi.
Klimaslag
I dette, fiskens, sjøpattedyrenes og sjøfuglens eldorado, står det nå et slag. De nærmeste månedene avgjør om vi skal starte petroleumsaktivitet i den siste, og aller mest sårbare, delen av Barentshavet som ennå ikke er åpnet: Barentshavet nord. Petroleumsaktivitet bringer med seg risiko for forurensing og forstyrrer livet i området der aktiviteten foregår.
Rødgrønn åpning i 2013
Det forrige slaget om livet i Barentshavet sto i 2013. Da åpnet den rødgrønne regjeringen med SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet Barentshavet sørøst for petroleumsaktivitet. Det førte til at mange nye olje- og gassområder har blitt åpnet. Nå vil vi i Venstre vinne det neste slaget om Barentshavet, og ta kampen de rødgrønne ikke ville ta. Dette er et ansvar som hviler tungt på oss som miljøparti i regjering.
Viktig signal fra Høyre
Vi skal leve av og med oljenæringa i flere tiår fremover. Det er en næring som skaper velferd, vekst og verdiskaping i Norge. Men som Høyres stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde understreker: «Det er nesten å holde folk for narr å late som at det er aktuelt å begynne storstilt utbygging i dette området, samtidig som vi skal omstille norsk økonomi vekk fra oljeavhengighet.» Slike tydelige signaler gir håp for tydelig klimavern i Arktis, og et riktig vedtak i Stortinget denne våren.
Økonomisk usikkerhet
Åpner vi Barentshavet nord (og iskanten) for petroleumsvirksomhet, vil det ta 20-30 år før produksjonen er i gang. I 2050 må 70-85 prosent av verdens energiforbruk komme fra fornybare kilder. Det innebærer at etterspørselen etter olje og gass vil dale i framtida, og at det er betydelig økonomisk risiko for Norge å sette i gang med oljevirksomhet i et røft og sårbart havområde.
Iskantsonen og Arktis er blant de viktigste leveområdene for dyreliv og flere fiskearter. Grensen for iskanten må flyttes sørover. Det er i tråd med faglige råd. Det er bra for klimaet. Det er bra for oss.
Kronikken publisert på tk.no 30.01.20. Er også sendt Sunnmørsposten og Romsdal Budstikke.