Rusreformen: En ny æra for norsk ruspolitikk

– I dag starter en ny æra for norsk ruspolitikk. Regjeringens utvalg har anbefalt å avkriminalisere rusmidler, det er en total brytning med norsk ruspolitikks tro på straff som virkemiddel, sier Grande.

Hjelp – ikke straff

Regjeringen vil gjennomføre en rusreform basert på mandatet og forslagene til rusreformutvalget, og endre myndighetenes reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse av rusmidler til eget bruk fra straff til hjelp, behandling og oppfølging.

– For Venstre har en ny rusreform vært blant de viktigste sakene i regjeringsplattformen, og i dag har utvalget levert en krystallklar faglig anbefaling: Å straffe rusbrukere fører ingenting godt med seg. Nå må vi heller rette innsatsen mot helsehjelp for de som trenger det, sier Grande.

Inspirert av Portugal

Rusreformen er sterkt inspirert av Portugals vellykkede ruspolitikk. Der var det helt sentralt å fjerne stigma med rusbruk. For dem som har alvorlige rusproblemer, kan straff bidra til å forsterke problemene. Det gjelder også dem som står i fare for å utvikle rusproblemer. Ifølge Folkehelseinstituttet har rundt én av fire nordmenn mellom 16 og 64 erfaringer med cannabis, og bruken har økt siden 2009 på tross av forbud, bøter og fengsel.

Det hjelper ikke samfunnet å sette rusavhengige i gjeld, tvert imot: Høy gjeldsbyrde er et stort praktisk problem for de som til slutt greier å bli rusfrie og vil tilbake i samfunnet. Det er nærmest null sammenheng mellom straffetiltakene i et lands forbud mot narkotika og nivået på narkotikabruk.

– Dette er spikeren i kista for mange tiår med mislykket bruk av straff og sanksjoner. Nå må vi rette innsatsen mot å hjelpe, ikke straffe, sier Grande.

Handler om å anerkjenne rusavhengighet som en sykdom.

De som utvikler rusproblemer har ofte hatt psykisk sykdom, eller blitt utsatt for traumatiske opplevelser og misbruk i oppveksten før rusdebuten. Rusreformen handler om å anerkjenne rusavhengighet som en sykdom.

• De siste tiårs strafferegime har vært feilslått, og det er derfor nødvendig med en modernisering av norsk rusomsorg, etter Portugal-modellen. Mens utvalget har arbeidet har vi endret norsk ruspolitikk med flere viktige tiltak, etter gjennomslag fra Venstre i regjering:
• Sprøyterom er omdøpt til brukerrom og det åpnes for å injisere flere stoffer enn heroin. Dette er strengt nødvendig, da mange i dag heller injiserer på gaten utenfor brukerrommene når de blir avvist i døren fordi kun heroin har vært tillatt å injisere.
• Flere legemidler skal inkluderes i LAR for å dekke pasientenes behov bedre. LAR-behandlingen har vært praktisert ulikt over hele landet og gitt rom for utstrakt skjønn blant legene. Pasienter som har hatt god virkning av en type legemiddel gjennom mange år, har kunnet mistet dette om de skiftet lege.
• Vi setter i gang forsøk med heroinassistert behandling for de aller tyngste ruspasientene. 12 år etter vi foreslo det for første gang.

– Rusreformen vil bli den viktigste sosialpolitiske reformen i moderne norsk historie. Her går vi helt i front i verden, og foreslår en kunnskapsbasert ruspolitikk som hjelper dem som trenger det mest, sier Grande.

I dag har vi mer kunnskap om avhengighetsproblematikk enn tidligere. Gjennom forskning har vi større forståelse av sammenhengen mellom psykiske lidelser og rusmiddelbruk. Med rusreformen vil regjeringen fjerne straffetiltak som bidrar til ytterligere marginalisering og sosial utstøting – fra utdanning og arbeids- og samfunnsliv.

På tide med ny kurs

– Etter mange tiår med feilslått ruspolitikk er det på tide med en ny kurs. Nå skal folk møtes med behandling – ikke straff, sier Carl Erik Grimstad, Venstres helsepolitiske talsmann.

Venstre har i mange år vært tidlig ute og alene om tiltak for å gjøre rusomsorgen i Norge mer human. Enten det gjelder mindre, men viktige satsinger, som domstolsprogram, LASSO-prosjektet eller 24-timers behandlingsgaranti, og nå det siste året altså endring av sprøyteromsloven og heroinassistert behandling.

– Med rusreformen skal vi nå som samfunn ta et stort steg i riktig retning mot en human ruspolitikk som tar inn over seg de utfordringene som rusmisbruk medfører for hvert enkelt menneske, sier Grimstad.