Flere skal få tilgang på høyere utdanning der de bor

Iselin Nybø
- Å trygge norske arbeidsplasser og norsk næringsliv er nå en akutt hovedoppgave for regjeringen og vil være det fremover, sier næringsminister Iselin Nybø (V). , Foto: Marte Garmann

Regjeringen vil at det skal bli lettere å ta høyere utdanning i distriktene og uten å måtte flytte fra hjemstedet. – Vi trenger flere utdanninger som er desentraliserte, nettbaserte, samlingsbaserte eller på deltid, sier høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).


90 millioner kroner skal nå brukes på utdanninger og videreutdanninger utenfor campus, herunder om lag 100 studieplasser.

Alle skal ha tilgang til høyere utdanning

– Alle skal ha tilgang til høyere utdanning. Mange av dem som trenger kompetansepåfyll er i jobb og har familie. Derfor trenger vi flere utdanninger som er desentraliserte, nettbaserte, samlingsbaserte eller på deltid, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

For å legge enda bedre til rette for dette, kan universiteter og høyskoler nå søke om til sammen 90 millioner kroner til å utvikle og drifte slike utdanninger og videreutdanningstilbud.

Flere kan ta utdanning der de bor

Det finnes allerede mange gode eksempler ved landets universiteter og høyskoler.

Flere skal kunne ta utdanning der de bor og bidra med viktig kompetanse i sine lokalsamfunn.

Iselin Nybø

– Tidligere i år traff jeg studentene på den nye sykepleieutdanningen ved UiT i Alta. De fortalte at det er lettere å kombinere studiene med jobb og familie, fordi tilbudet er på deltid og basert på samlinger og nettundervisning. Jeg håper den økte potten kan bidra til at vi får enda flere slike tilbud, slik at flere kan ta utdanning der de bor og bidra med viktig kompetanse i sine lokalsamfunn, sier Nybø.

Skal gi flere med relevant kompetanse i hele landet

- For å legge enda bedre til rette for dette, kan universiteter og høyskoler nå søke om til sammen 90 millioner kroner til å utvikle og drifte slike utdanninger og videreutdanningstilbud, sier Iselin Nybø.
– For å legge enda bedre til rette for dette, kan universiteter og høyskoler nå søke om til sammen 90 millioner kroner til å utvikle og drifte slike utdanninger og videreutdanningstilbud, sier Iselin Nybø.

I tillegg til å gjøre det enklere å studere, skal pengene bidra til at studietilbudene samlet sett skal kunne møte skiftende behov i arbeidslivet over tid.

– I årene som kommer vil mange lokalsamfunn oppleve store endringer, som færre yrkesaktive, flere eldre og lavere innvandring. Dette kan gjøre det krevende for mange bedrifter og kommuner å rekruttere ansatte med relevant kompetanse. Derfor trenger vi flere tilgjengelige og relevante utdanningstilbud, også i områder med store avstander, sier Nybø.

Lære hele livet-reformen skal gi flere som i dag er i jobb mulighet til å oppdatere kompetansen sin og ta relevant videreutdanning. Derfor er 36 millioner satt av til fleksible videreutdanninger. Målgruppen for disse tilbudene er virksomheter og ansatte som har behov for endret og ny kompetanse som følge av blant annet digitalisering, IKT-sikkerhet og det grønne skiftet.

Prioriterer helse, teknologi og grønt skifte

Det er Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) som lyser ut midlene. Universiteter og høyskoler kan søke om støtte både for å utvikle og drifte fleksible utdanningstilbud. Søknaden skal være basert på reell etterspørsel etter det planlagte studietilbudet, og må beskrive hvor lenge det anslås å være behov for tilbudet.

– Ordningen er åpen for søknader fra alle fagområder og utdanningsnivåer, men for tildelingene i 2020 vil vi særlig prioritere tverrfaglige studietilbud som dekker behov knyttet til grønt skifte, teknologi og helse. Både offentlige og private høyskoler og universiteter kan søke. Utlysningen er også åpen for samarbeidsprosjekter som involverer flere utdanningsinstitusjoner sier Diku-direktør Harald Nybølet.

Mer info: Fleksible utdanningstilbud: Utlysning 2019