PISA måler kompetansen til 15-åringer fra 79 land i lesing, matematikk og naturfag, og gjennomføres hvert tredje år. Undersøkelsen sier også noe om læringsmiljø og hva elevenes sosiale bakgrunn betyr for resultatene.
Stabilt, men litt tilbake
– Overordnet sett gjør norske elever det bra, og vi ligger stabilt på PISA-testene. Det er likevel grunn til bekymring når de presterer svakere i lesing og naturfag enn for noen år siden – og når guttene skiller seg så tydelig ut, sier Guri Melby, Venstres representant i utdanningskomitéen på Stortinget.
PISA-tallene fra 2018 viser en tydelig tilbakegang i norske elevers prestasjoner i lesing fra 2015, tilbake til nivået fra tidligere PISA-undersøkelser. Resultatene i matematikk er likt som i 2015, og i naturfag er det en svak tilbakegang. Vi er fortsatt på eller over OECD-gjennomsnittet i alle de tre fagområdene.
Overordnet sett gjør norske elever det bra.
Det viktigste for eleven er en god lærer
Melby er klar på at det viktigste tiltaket for å løfte elevene, er å satse på læreren:
– Vi vet at en god lærer er en av de mest avgjørende faktorene for elevenes læring. Derfor er jeg så glad for at regjeringen prioritert å løfte lærernes status og kompetanse. Vi har ennå ikke sett resultatene av dette. Venstres gjennomslag om femårig masterutdanning for lærere ble innført for bare to år siden, så disse studentene er ennå ikke kommet ut i arbeidslivet. Viktige endringer tar ofte tid, så effekten av noen av regjeringens grep vil kanskje først være synlig i fremtidige PISA-resultater.
Status- og kompetanseløft for lærerne
I tillegg til å gjøre lærerutdanningen femårig, har denne regjeringen også økt kompetansekravene til lærerne. Det kreves nå minst karakteren fire i den enkleste matematikken fra videregående for å søke seg inn på lærerutdanningen. I tillegg skjerpes kravene til kompetanse for lærere som allerede er i skolen fra 2025, ved at de behøver 30 studiepoeng i relevante fag på barnetrinnet, og 60 studiepoeng for å undervise i norsk, engelsk og matematikk på ungdomsskolen.
Den gode læreren betyr flere muligheter og økt frihet for barnet til å bestemme over eget liv
Regjeringen har også innført et historisk etter- og videreutdanningsløft, «Kompetanse for kvalitet», noe som har vært viktig for Venstre. Siden 2014 har rundt 27 000 lærere over hele landet fått tilbud om videreutdanning i ulike fag.
– Kompetansesatsingen er en del av et statusløft. Med lenger utdanning og bedre kompetanse, forventer vi også at lærerne får høyere lønn og økt respekt i samfunnet. Venstre har i tillegg til kompetansekrav, fått gjennomslag for å gi lærerne flere karriereveier og muligheter i skolen – som lærerspesialist og phd-lærer. Vi mener at hver elev fortjener det beste. Den gode læreren betyr flere muligheter og økt frihet for barnet til å bestemme over eget liv, fortsetter Melby.
Tidlig innsats i dag kan bety bedre resultater i morgen
Melby tror ikke de nye PISA-resultatene nødvendigvis vil være en vedvarende trend. Der PISA-tallene gikk viser at 15-åringene skårer noe svakere i 2018, har de yngste elevene hatt svært gode resultater i TIMSS-undersøkelsen, som sist ble tatt opp i 2015. Den måler hvor godt elevene lykkes i realfag. Her skårer norske femteklassinger høyest sammenlignet med jevnaldrende i Norden, og blant de beste i Europa, i matematikk. Resultatene for naturfag var også veldig bra.
– Satsingen på tidlig innsats har bare økt siden 2015, og nylig la regjeringen fram en ny stortingsmelding om temaet. Jo tidligere vi klarer å hjelpe elevene, jo mer klarer vi å løfte dem på sikt. Jeg er overbevist om at det å lykkes med tidlig innsats, også vil gjenspeiles i PISA-resultatene. Til syvende og sist handler ikke dette om testing, men om å se og løfte hver enkelt elev, sier Melby.
Til syvende og sist handler ikke dette om testing, men om å se og løfte hver enkelt elev
Guttene må få bedre hjelp
Disse kjønnsforskjellene kan i ytterste konsekvens bety at gutter og jenter kommer ut av skolen med ulike muligheter i livet. Det er helt motsatt av målet.
I 2018 presterte jentene for første gang bedre enn guttene i alle tre fagområdene som undersøkelsen dekker. Dårligst står det til i lesing, der flere av begge kjønn gjør det svakere, men hele 26 prosent av guttene ligger på de laveste nivåene.
– Disse kjønnsforskjellene kan i ytterste konsekvens bety at gutter og jenter kommer ut av skolen med ulike muligheter i livet. Det er helt motsatt av målet, kommenterer Melby.
– PISA-resultatene bekrefter det Stoltenberg-utvalget og flere har fortalt oss før: vi bør være bekymret for kjønnsforskjellene i skolen, og hvordan de kan forplante seg til andre områder av livet og samfunnet. Vi må starte tidlig med å jevne dem ut, og jeg tror blant annet Venstres gjennomslag for mer fleksibel skolestart kan være et viktig tiltak. Ikke alle er modne for skolestart høsten det året de fyller seks. Det gjelder særlig gutter, og dem som er født sent på året. Ved å utsette skolestarten litt, slipper barna å bli hengende etter fra begynnelsen av. Litt mer fleksibilitet og individtilpasning i skolen kan bety bedre læring og trivsel for mange, avslutter hun.
Les mer om hvorfor Venstre gikk inn for fleksibel skolestart