Oppsummert er det som følger:
Venstre vil ikke gå med på å kutte i tilbudet til de som trenger det mest. Verken de som sliter med rus og dårlig psykisk helse, familier med lav inntekt eller elever med behov for en variert skoledag skal lide for at politikerne ikke klarer å ta grep for å drifte kommunen forsvarlig. Skolene skal heller ikke svi for dårlig politisk styring. Vi vil at planen for vedlikehold og oppgradering av skolebygg skal følges og styrkes de neste fire årene. Vi vil beholde tilbudene som gjør byen bedre å bo i, som valgfag i ungdomsskolen, alternative læringsarenaer, og tilskuddene til idretten, kulturen og frivillige organisasjoner (for eksempel Kirkens Bymisjon og BUA) som gir oss så utrolig mye mer igjen for hver ei krone vi skyter inn. Det er uaktuelt å kutte sommerblomster og vinterbrøyting og strøing av veier og fortau. Og vi kan ikke ta bygderuta fra øyene i vest. Å kutte i forebygging og rehabilitering er rett og slett dårlig samfunnsøkonomi, og håpløst kortsiktig. Den økonomiske situasjonen skriker etter langsiktige tiltak.
Hvordan vil så Venstre dekke inn de 342 millionene vi mangler i budsjettet for 2020? Vi vil gi rådmannen klare rammer for driften i kommunen de neste årene, og marsjordre til å tilpasse kostnadene slik at vi kommer på nivå med kommunene vi sammenligner oss med. Agenda Kaupangs analyse viser at Bodø kommune bruker 321 millioner kroner mer på drift enn gjennomsnittet av kommuner i vår kommunegruppe.
Vi sier nei til å øke antall årsverk fra 3401 til 3448 i en situasjon hvor vi skal ta kostnadene ned. Vi lar være å bygge veien til Rønvikfjellet til 100 millioner, og vi åpner for at andre kan bygge barnehager og idrettshaller.
Sykefraværet er skyhøyt i kommunen, og det kan rett og slett ikke fortsette. Vi plikter å undersøke om det finnes alternativer som kan drifte tjenestene bedre enn vi selv kan. Vi vil ha et prøveprosjekt hvor private aktører får drifte et sykehjem og en hjemmetjeneste i en avgrenset tidsperiode, og så evaluere hvordan nye løsninger påvirker tjenestetilbudet, trivselen hos brukerne, de ansatte og sykefraværet. Kanskje trenger en av Nord-Norges største arbeidsplasser litt nye tanker for å få opp trivselen og ned sykefraværet?
Etter at vi i flere år har advart mot nettopp den situasjonen vi nå er kommet i. Det er fristende å nevne at det i perioden 2011-2015 ble satt i gang prosesser med dette som mål, men at arbeidet stoppet opp i 2015, da de rødgrønne tok over. De økte eiendomsskatten i stedet, og resultatet ble større inntekter som igjen har ført til enda større kostnader.
Men det spiller liten rolle for de som nå risikerer store kutt i tjenestene og endringer i sin arbeidssituasjon hvem sin skyld det er. Nå er det tid for å ta ansvar for at kommunen igjen får økonomisk handlefrihet. Alternativet er at vi ikke lenger kan tilby våre innbyggere noe annet enn lovpålagte tjenester. Det vil være kritisk for en fylkeshovedstad som tar mål av seg på å sette menneske i sentrum, være smart og grønn og en motor i nord. Nå gjelder det å få økonomien under kontroll og utvikle kommunen slik at vi også i fremtiden kan gi det beste for innbyggerne. Vi må igangsette langsiktige tiltak allerede fra 2020, og samtidig skåne tilbudene til de som trenger kommunen mest. Det er fullt mulig å gjøre, om det finnes politisk vilje til å prioritere. Å skyve problemene foran oss enda et år, er det mest uansvarlige vi kan gjøre.