I kommunestyremøte i august sa Jørn Martinussen at grunnen til at saken måtte behandles på nytt, skyldes saksbehandling fra talerstolen i juni møtet, da klagen ble behandlet første gang.
Videre sa han at politikere må innse at de ikke er fagfolk, og at grunnen til at kommunestyret fikk saken tilbake, var fordi politikerne ikke kjenner sin rolle og ikke tar inn over seg at administrasjon er de som besitter fagkompetansen.
Rådmannen skrev i saksframlegget at fordelene og ulempene i noe mindre grad var belyst i flertallsvedtaket i juni. Et vedtak som ble fattet mot en stemme. Slike feil som vi opplever i denne saken skjer når politikere opphøyer seg til fagfolk, og ikke lener seg på rådmannens faglige tilrådinger.
I denne saken trakk kommunestyret først konklusjon, og forsøkte deretter å finne en begrunnelse som passet konklusjonen. Det er ikke sånn det fungerer. Ved en slik framgangsmåte var det ikke grunn til å tro at Fylkesmannen ville imøtekomme klagen, noe de heller ikke har gjort.
Det har også blitt påstått at Fylkesmannen overprøver lokaldemokratiet. Men Fylkesmannen gjør ikke noe annet enn den jobben han er satt til å gjøre. Han påser at norsk lov følges – ingenting annet.
Vi lever i et rettssamfunn, og kommunens tillitsvalgte har et ansvar for å påse at innbyggernes sin rettssikkerhet ivaretas. Også Fylkesmannen har et ansvar for å ivareta rettsikkerheten til folk.
Fylkesmannen oppfordrer kommunen om å omgjøre sitt eget vedtak, eller dersom vedtaket påklages av andre, ber Fylkesmannen om deres innspill blir tatt med i vurderingen. Les Fylkesmannens brev her.
Saken er påklaget av oppsittere med lovlig klageadgang, men Fylkesmannen ber kommunen på selvstendig grunnlag om å omgjøre vedtaket om dispensasjon for etablering av molo, siden dispensasjonen er ugyldig. Vilkårene for dispensasjon er ikke oppfylt.
Fylkesmannen viser bl.a. til følgende uttalelse fra Sivilombudsmannen:
Dersom en byggesøknad er i strid med bestemmelser fastsatt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, må søknaden avslås eller avvises som mangelfull med mindre det er søkt om dispensasjon. I nærværende sak har kommunen gitt dispensasjon fra feil byggeforbud og uten at det forelå grunngitt søknad. Inngangsvilkåret om at det må foreligge en søknad, er ikke oppfylt. Fraværet av en dispensasjonssøknad kan ikke repareres gjennom byggesøknadsbehandlingen i kommunen og klagesaksbehandlingen hos Fylkesmannen.
Etablering av molo har etter det Fylkesmannen kan se heller ikke vært gjenstand for vurderinger etter naturmangfoldloven. Manglende vurdering av de miljørettslige prinsippene er en saksbehandlingsfeil. Videre kan Fylkesmannen heller ikke se at konsekvensene for barn og unge er vurdert i saken.
Fylkesmannen konkluderer med at vilkårene i loven ikke er oppfylt, og at kommunen ikke kan gi dispensasjon. Kommunestyret har også lagt til grunn noe feil faktum ved sin behandling av saken.
Reguleringsplanen for Kjærlighetshaugen og framføring av ny vei til Vorneset har vært gjenstand for flere behandlinger i både teknisk hovedutvalg og i Kommunestyret. Fylkesmannen har i tillegg i to omganger omgjort kommunale vedtak i disse sakene.
Først et vedtak i teknisk hovedutvalg der de på feilaktige premisser gav dispensasjon fra rekkefølgebestemmelsene kommunestyret hadde vedtatt, og nå i tillegg kommunestyrevedtaket fra i august i år der vilkårene for å gi dispensasjon ikke er til stede. I tillegg har Fylkesmannen omgjort Kystverkets innsigelser knyttet til bl.a. lysskjerming i innløpet til Myre havn.
Ingen er tjent med denne type uryddig behandling som vi har vært vitne til. Det skapet både utrygghet blant de som er berørt, og det skader tilliten til politikerne. Vi må styrke tilliten til kommuneorganisasjonen, sikre åpenhet og innsyn, samt øke innbyggernes mulighet til å få ivaretatt sine rettigheter.