Spesielt må vi trekke frem den betydelige økte satsningen på klima- og miljø. I forrige periode jobbet vi hardt med å få på plass en handlings plan for klima- og miljø – nå skal denne følges opp. Det er også gledelig å få på plass et nytt utvalg; økonomi, klima- og miljø hvor Venstre skal ha en representant. Vi har også fortsatt satsningen på Harstad som Sykkelby med flere planlagte sykkelveier, fokus på psykisk helse i skolen og forebyggende helsearbeid. Venstres fotavtrykk skal være synlig i denne perioden. Under kan du lese både samarbeidsplattformen og den valgtekniske avtalen hvor også MDG og Rødt er med.

Politisk plattform 2019 – 2022

Harstad Arbeiderparti, Harstad Senterparti, Harstad Sosialistisk Venstreparti, Harstad Venstre og Harstad Kristelig Folkeparti.

Samarbeidsform og gjensidige forpliktelser

Samarbeidspartiene vil jobbe for et raust, varmt og inkluderende Harstad hvor vi stiller opp for hverandre. En attraktiv kommune må ha gode tjenester med god tilgjengelighet og høyt servicenivå.

Å bli verdsatt og ivaretatt for den man er, – ønsker posisjon å sette sterkt fokus på i kommende år. Vi ønsker å ha dette som gjennomgående tema. Dette skal vises i alle planer, alle møter og alle tjenester som ytes av kommunen.

Samarbeidspartiene vil ha månedlige møter mellom utvalgslederne, ordfører og varaordfører og samles i forkant av hvert formannskaps- og kommunestyremøte. Dette for å sikre god kommunikasjon og framdrift i de politiske sakene, samt avklare enighets og uenighetspunkter. I tillegg ønsker vi en samarbeidsform som gir rom for visjonær tenkning og de lange linjene. Partiene vil derfor møtes halvårlig for temabaserte møter hvor ”Attraktiv hele livet” settes på agendaen.

I det politiske arbeidet vil Ap, KrF, Sp, SV og Venstre finne rom for det enkelte partis egenart, slik at velgerne kjenner seg igjen i de ulike partienes selvstendige politiske målsettinger.

Trygg økonomisk styring

Samarbeidspartiene vil forplikte seg til en strategi for økonomisk balanse og enighet når budsjett behandles i kommunestyret. Målsettingen er balansert drift og at kommunens samlede lånegjeld ikke skal øke i perioden.

Ytre forhold påvirker økonomien; eksempelvis de statlige overføringene, skatteinntektene og rentenivået. Dersom de økonomiske forutsetningene endres til det verre, får det betydning både for investeringstempo og driftstiltak. Vi vil holde eiendomsskatten og øvrige kommunale avgifter på dagens nivå. Dette løftet går foran nyinvesteringer.

Samarbeidspartiene er enige om følgende store investeringer i perioden:

• Bergseng skole
• Barnehage i Sørbygda
• Ny idrettshall i fbm. videregående skole
• Helsehuset

Klima og miljø

Klima og miljø er den store generasjonsutfordringen og en sterk politisk driver som vil gå som en rød tråd gjennom det politiske, administrative og økonomiske arbeidet. For å følge opp, videreutvikle og få fortgang i dette arbeidet, vil vi opprette økonomi-, klima- og miljøkomiteen.

Samarbeidspartiene vil:

• følge opp tiltakene i klima, miljø og energiplanen
• miljøfyrtårnsertifisere alle enheter i Harstad kommune
• utarbeide strategi for karbonbinding
• sette krav til klima og miljø i offentlige anskaffelser
• bygge nye Bergseng skole i tre/miljøvennlige materialer
• etablere flere ladestasjoner for el-biler i distriktene
• redusere bruken av plast
• få på plass landstrømanlegg i samarbeid med havna
• ikke tilrettelegge for nye arealer til oppdrett før ny teknologi sikrer mindre utslipp
• fullføre Harstadpakken

Arbeidsgiverpolitikk

Harstad kommune skal være en god arbeidsgiver med stolte og engasjerte medarbeidere som skaper gode resultater til beste for våre innbyggere.

Samarbeidspartiene er garantistene for at det ikke skal skje ytterligere privatisering av barnehager, skoler og eldreomsorgen i Harstad kommune.

Samarbeidspartiene vil:

• evaluere og revitalisere arbeidet i partssammensatt utvalg
• få på plass egne innovasjonsdager hvor vi synliggjør det kommunale utviklingsarbeidet
• utarbeide kompetansestatus og en helhetlig plan med tiltak for nyrekruttering samt skolering/kompetanseheving av de tilsatte
• fortsette arbeidet for at heltid skal bli en rettighet og deltid en mulighet
• at veiledere for kommunale lærlinger gis insentiver og opplæring, herunder funksjonstillegg.
• bruke innkjøpsmakta for å bekjempe sosial dumping
• arbeide for reduksjon av sykefravær og bedre arbeidsmiljø

Inkludering og mangfold

Mangfoldet innvandring bærer med seg, er en styrke for Harstad. Harstads nye innbyggere skal møtes på en positiv måte, med tilrettelegging i form av bolig, nok barnehageplasser, gode skoler og spennende arbeidsplasser. Flyktninger og innvandrere må bli en del av det sosiale fellesskapet og arbeidslivet.

Den samiske kulturen er viktig i Harstad og regionen. Vi må utnytte mulighetene dette gir som en del av vår egenart og våre fortrinn.

Arbeidsmarkedsbedriftene i skjermet sektor er viktige samfunnsaktører for å få flere ut i og tilbake til arbeidslivet. Her ligger det et betydelig potensial, både ved samhandling mot kommunen og næringslivet. Som en viktig og stor eier av Inko er det viktig at vi utvikler vårt samarbeide. Vi vil gå foran som et godt eksempel og bli en Inkluderende kommune.

Samarbeidspartiene vil:

• lage handlingsplan for integrering
• følge opp og videreutvikle Samisk uke
• lage handlingsplan for LHBT+ i samarbeid med brukerorganisasjoner
• bidra til Pridearrangementene
• Innføre bruk av begrenset anbud for å øke arbeidsinkludering

Næring, by og distrikt

Harstad kommune skal være pådriver og tilrettelegger for næringsetablering og næringsutvikling. Harstads tre fremste fortrinn; nærhet til naturen, nærhet til havet og et kompakt bysentrum skal utvikles og tas vare på.

For å få mer politisk fokus på næringsutvikling, samt se sammenhengen med planarbeidet, vil vi utvide dagens planutvalg til også å inneholde næring. Det nye utvalget skal hete Plan- og næringsutvalget. Utvalget ledes av varaordfører. Plan- og næringsutvalget skal bedre prosesser mellom innbyggere, næringsliv og kommunens administrasjon. Utvalget skal tidlig inn i plan- og næringssaker i kommunen, og sikre en god gjennomføring av prosesser.

Samarbeidspartiene vil:

• styrke og aktivt bruke næringsfondet til utvikling av næring i by og distrikt
• arbeide for at Harstad kommune skal bli pilotkommune i utvikling av lukkede eller mer miljøvennlige oppdrettsanlegg
• styrke jordvern av både dyrket og dyrkbar mark med sikte på opprettholde eller øke mengden dyrket areal
• innføre nydyrkingstilskudd etter modell fra Kvæfjord
• øke satsingen på skogbruk i Harstad kommune
• styrke lokal matproduksjon
• videreutvikle kommunens bistand til gründere og tilrettelegge for etableringer gjennom kommunens næringsfond
• kjempe for å beholde, samt få nye private og offentlige kompetansearbeidsplasser i vår region
• legge til rette for nye kommunale næringsarealer, herunder Rødskjær
• tydeliggjøre reiselivssatsingen, og utarbeide en egen reiselivsstrategi
• reetablere Øylandsruta
• jobbe for økt interkommunalt samarbeid
• sikre best mulig organisering av Harstad havn
• omorganisere næringsetaten og plan- og bygningsetaten
• tilrettelegge og gi økonomisk støtte til etablering av utviklingslag
• lage gode løsninger for sykkelparkering i sentrum og bysykler
• realisere gang- og sykkelsti Åsegarden – Tennvassåsen
• realisere gang- og sykkelsti Blomjoten – Kilbotn
• få prioritert ny gang og sykkelvei langs fylkesveien fra Sørvik til Sørvikmark
• oppgraderingspakke for kommunale veier og gatelys
• verne strandsonen i størst mulig grad, og forhindre byggeprosjekter som bryter med dette
• jobbe for bredbånds- og mobildekning i hele kommunen
• jobbe målrettet for å realisere mulighetsstudien for Øyriket
• jobbe for økt vedlikehold av kirkebygg i kommune
• intensivere arbeidet mot fylkeskommunen for å få en fullverdig rassikring på Aun
• iverksette bolysttiltak i Sørbygda med bakgrunn i utviklinga på Evenes og Rødskjær
• utvikle fornybarsatsinga gjennom Gift-prosjektet, og ved å stimulere energiselskap til å etablere fornybarsatsing i Harstad
• beholde eierskapet i Hålogaland kraft
• utarbeide oversikt over etterslepet på alle kommunale bygg og lage en plan for å ta igjen etterslepet og vedlikeholde byggene
• utarbeide strategi for etterbruk av Åsegarden

Oppvekst og kultur

En trygg oppvekst er også en aktiv oppvekst, som igjen er et viktig bidrag til inkludering, integrering og godt folkehelsearbeid. Denne perioden skal vi gjennomføre en rekke større investeringer. Trygge skoleveier vil bli prioritert i kommende periode. Vi ønsker å styrke personalsituasjonen i barnehager ved at det settes inn vikarer ved fravær og at det blir flere barnehagepedagoger. Tidlig innsats handler om at hvert enkelt barn blir sett og forstått – og at det settes inn hensiktsmessige pedagogiske styrkingstiltak. På barnetrinnet og ungdomstrinnet er kontaktlærerne i en presset arbeidssituasjon. Vi vil vurdere hvordan denne arbeidssituasjonen kan bedres. I grunnskolen i Harstad har det over år vært drevet et aktivt og generelt godt utviklingsarbeid. Det er nå signaler fra skoler og lærere om at det er blitt for mange utviklingsprosjekt samtidig. På ungdomstrinnet registreres det økt prestasjonspress – både faglig press og sosialt press. Mange unge sliter med depressive tendenser, angst og annen uro. Dette er utfordringer både med tanke på krav og innhold i skolen – og med tanke på overdrevent og skadelig kroppsfokus og med tanke på usunt kosthold. I dette bildet har helsesykepleiere en viktig rolle. Målet om reduksjon av mobbing må alltid holdes fram. Dette handler blant annet om tid og rom i skolehverdagen for sosiale og miljømessige tiltak.

Samarbeidspartiene vil:

• videreføre prosjektet med Trafikkpark i tilknytning til Blåbærhaugen sykkelpark
• videreføre lekeplasstilskuddet, som også kan brukes til nærmiljøanlegg
• satse på kompetanseheving i barnehage, skole og arbeidsliv med spesielt fokus på psykisk helse
• styrke pedagogtettheten i både skole og barnehage
• arbeide for muligheten for to opptak i barnehageåret
• vurdere «mobil enhet» som alternativ til Pi-parken ved ny behandling av denne saken
• få på plass et prøveprosjekt for skolemat i grunnskolen
• øke tilstedeværelsen av helsesykepleiere i skolene
• styrke PPT
• nedjustere antallet parallelle utviklingsprosjekter
• se på innholdet i SFO, spesielt mtp de eldste barna

Kulturlivet i Harstad er mangfoldig. Med mange profesjonelle kulturarbeidsplasser er det også viktig at Harstad kommune er en god vertskommune for kulturinstitusjonene vi har i byen.

Samarbeidspartiene vil:

• bidra til at Harstad kan løfte seg som festivalby
• støtte opp om og videreutvikle Harstad Fritidssenter og Ungdommens Hus, og også støtte fritidsaktiviteter i distriktene
• bli forsøkskommune for aktivitet/fritidskort
• løfte frem flere friluftsområder i tillegg til Folkeparken
• øke aktivitetstilskuddet til frivillige lag og foreninger
• finne en løsning for døgnåpent bibliotek
• videreføre av Stien langs sjøen
• styrke samarbeid med UIT campus Harstad, styrke campusutviklingsplanen og få tilbake desentraliserte utdanningstilbud ved campus Harstad
• følge opp prosjektet «Tore Hunds Rike

Helse og omsorg

Alle i Harstad skal ha lik rett til gode offentlige helsetjenester, uavhengig av bakgrunn, økonomi eller alder. Mennesker som søker eller mottar tjenester fra kommunen skal møtes med verdighet og respekt, og det er viktig at deres rettssikkerhet ivaretas. Respekt for ulike ønsker er grunnlaget for verdighet i helsetjenestene, og enkeltmennesket skal stå i sentrum. Harstad kommune har i dag en velfungerende helsetjeneste med muligheter for forbedringer. Brukere av helsetjenester skal på en enkel måte komme i kontakt med tjenesten.

Som tidligere beskrevet vil samarbeidspartiene å sette sterkt fokus på å bli verdsatt og ivaretatt for den man er. Pårørende er en viktig ressurs som også må ivaretas. Pårørende kan ofte tilføre viktig kunnskap om pasienten/brukeren til helse- og omsorgstjenestene.

Folkehelsearbeid og forebyggende helse skal prioriteres sterkere. Et aktivt friluftsliv er positivt både for byen og for folkehelsa. Alle skal ha rett til naturopplevelser, til å ferdes fritt og til å høste av naturens overskudd. Folkeparken innehar en særlig rolle for friluftslivet i Harstad, og en videreutvikling i tråd med dagens praksis vil bringe Folkeparken videre.

UNN Harstad er et godt og velrenommert lokalsykehus, og det ønsker vi også for framtida. Et godt lokalsykehus gir trygghet.

UIT – Campus Harstad utdanner vernepleiere, sykepleiere og driver forskning innenfor helse og omsorgssektoren. Vi vil ta initiativ til nye og videreutvikle eksisterende samarbeidsprosjekter med UIT i Harstad for å få bedre tjenester for brukerne våre, samtidig som vi får mer forskningsbasert kunnskap på området.

Samarbeidspartiene vil:

• realisere prosjektet Helsehuset
• arbeide for økte ressurser til helsestasjon for eldre slik at dette tilbudet i større grad kan forebygge utvikling av sykdom, herunder fokusområder som ernæring, bevegelse og psykisk helse
• styrke arbeidet innen rusomsorgen i Harstad, særskilt de tilbudene rettet mot ungdom og forebygging, og videreføre Oppsøkende rusteam
• være offensive når det gjelder bruk av velferdsteknologiske hjelpemidler for bedre omsorgstjenester
• sikre økt bruk av brukerstyrt personlig assistent (BPA)
• sikre at ordningen med individuell plan og koordinator fungerer, og særskilt også at barn med funksjonshemning raskt får tildelt koordinator
• utvide ordningen med Livsgledesatsning for andre brukergrupper, som hjemmeboende eldre og personer med utviklingshemming
• ha flest mulig heltidsstillinger og fortsette arbeidet med «kultur for heltid», samt arbeide for å styrke ressursene på sykehjemmene
• styrke arbeidet med ernæring i helse- og omsorgssektoren med fokus på mat og matglede
• øke antall lærlingeplasser, og gi kvalifiserte ungdommer fra Harstad garanti om lærlingeplass innenfor helse- og omsorgssektoren
• jobbe for sentrumsnær tomt til boliger for heldøgnsomsorg/sykehjem.
• videreutvikle Harstad kommune som demensvennlig samfunn
• gjennomgå organiseringen for å oppnå forenklet saksbehandling av brukerbehov i hjemmetjenestene, sikre at avklaring av behov skjer nærmere den enkelte brukeren
• utforme strategi for forebyggende helsearbeid, og i perioden fortsatt styrke Frisklivssentralen
• følge opp boligpolitisk handlingsplan med vekt på avskaffe bostedsløshet og sørge for botilbud til personer med autismespekterforstyrrelser
• initiere et reguleringsarbeid for Folkeparken
• gjenoppta prosjektet ti-på-topp for funksjonshemmede
• gjennomføre sti/løypekartlegging i Harstad kommune, slik at sti/løypenettet etterhvert blir tilgjengelig i både digitale og analoge kart.
• tilrettelegge for at Harstad skal være en helårs Sykkelby som et tiltak for både helse og miljø med gode sykkelveier og jobbe for få på plass sykkeltrasé Medkila-Folkeparken.
• jobbe for å bevare og gjenvinne akuttberedskapen i Øyriket så fort som mulig

Valgteknisk og politisk samarbeidsavtale 2019-2023

Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Harstad Venstre og Harstad Arbeiderparti.

Partene er enig om vedlagte politiske plattform, og vil arbeide som beskrevet i denne.

Arbeiderpartiet har ordfører, og Senterpartiet har varaordfører i hele perioden.

Formannskapet, Helse og omsorg, Plan og næring, Oppvekst og kultur og Økonomi, miljø og klima er alle utvalg på 9 medlemmer.

I formannskapet skal AP ha tre medlemmer, SP ett medlem, KrF ett medlem og Venstre ett medlem. Det lages felles varamannsliste for AP og SP hvor SP har første vara. Det lages felles varamannsliste V, KrF og SV, hvor SV har første vara.

Økonomi, Klima og Miljø: AP leder, SP nestleder. Medlemmer: 1 V, 1 MDG, 1 AP og 1 SV

Helse og Omsorg: AP leder, SV nestleder. Medlemmer: 1 Rødt, 1 V, 1 AP og 1 SP

Oppvekst og Kultur: SV leder, AP nestleder. Medlemmer: 1 rødt, 1 AP, 1 MDG og 1 SP

Plan og Næring: SP leder, AP nestleder. Medlemmer: 1 SV, 1. Krf, 1 AP og 1 SP

Valgkomiteen består av 1 medlem fra hvert parti.

Samarbeidspartene fordeler havnestyret, partssammensatt utvalg og kontrollutvalget og leder i valgkomiteen i annen avtale.

MDG og Rødt tilbys valgteknisk samarbeid slik det fremgår ovenfor, samt at MDG tilbys siste vara. Dersom de takker nei til dette, fordeles dette mellom samarbeidspartiene.