Sjarkfiskeren er viktig for verdiskapningen i Lofoten. Venstre vil ha en politikk som tar vare på sjarkene og sørger for at vi har et stort og levende hjemmefiske.
Hvis man leser seg opp på verdiskapning i fiskeflåten vil man finne en del interessante sammenhenger. For hver fisker som leverer fisken sin fersk på kaien, skapes det rundt 4,5 årsverk på land.
Det er ganske lett å forstå at det er slik, for fisken tas imot av et fiskebruk. Der jobber det folk. De håndterer fisken videre, enten ved at de lager tørrfisk av den, eller ved at de sender den videre til et annet anlegg hvor den foredles og sendes til butikker eller restauranter.
Hjemmefisket er viktig
På denne veien trengs det både is, kasser, transport og mer folk i foredlingsanleggene. Underveis i denne prosessen oppstår et behov for alle mulige typer jobber, alt fra sjåfører, vedlikeholdsarbeidere, mekaniker og rengjørere. Alle disse menneskene bruker sine penger på lokale butikker, verksteder, de trenger skoleplasser og barnehager. Slik sprer effekten av verdiskapningen seg utover i samfunnet.
I dette perspektivet er hjemmefisket viktig. Hvor fisken landes blir viktig for hvor verdiskapningen oppstår. I motsatt ytterlighet av samme situasjon, blir fisken tatt av en tråler langt til havs. De fyller neppe diesel i havna i Ballstad, de ansetter gjerne utenlandske sjøfolk fordi det er billigere. De fryser fisken ombord og leverer den gjerne rett ut av landet hvor den foredles av folk i såkalte lavkost-land.
Lavkost betyr lav verdiskapning
I denne verdikjeden oppstår det en helt annen dynamikk. For Philippinske mannskap handler ikke på Rema, de fikser ikke bilen sin hos Joh. Vian. De har ikke barn i skolen hos oss og går ikke til legen på det lokale legekontoret. Transporten bookes ikke av Rasmussen og de kjøper ikke hus av Sparebank1 lokalt.
Når fisken tas på store trålere reduseres all den ekstra verdiskapningen som oppstår straks fisken kommer til land i våre tradisjonelle fiskevær.
Rivende utvikling
Venstre mener naturligvis at fiskerinæringen skal få lov til å utvikle seg. De trenger å møte fremtiden de som alle andre. Båtene må bli bedre og mer effektive. Arbeidsplassen for fiskerne må bli både hyggeligere, lettere og tryggere.
Men i denne prosessen mener vi i Venstre at vi må tørre å tenke at størrelsen på fremtidens flåte betyr noe for hvilken verdiskapning vi får på land. Dagens kystfiskefartøy er allerede vesentlig større enn det de var for bare 10 år siden. Dette gjør at de nå kan operer langt fra land og dermed er vesentlig mer fleksible i forhold til hvor de lander sine fangster.
Trålfisken må landes fersk
Dette er på mange måter en god utvikling. Disse båtene opererer i dag i de samme farvannene som gårdagens trålere gjorde. De kan med andre ord sørge for at trålfisken nå kommer fersk til lands igjen. Dette er en gledelig utvikling som gir oss gode argumenter om at trålfisk også skal landes fersk på norske anlegg.
Vi i Venstre mener derfor at det er viktig for den lokale verdiskapningen at vi stopper struktureringen i fiskeflåten, spesielt blant fartøy under 11 meter. Vi mener at vi trenger de fartøyene vi har og at når ett fartøy tas ut av fiske, så bør det kunne brukes som en innsatsfaktor i nye typer fiskerier, for eksempel fiske etter krabbe, snegler eller annet.
Mer lys i sjarker under utror
Skal vi sikre tilstrekkelig råstoff lokalt er det også viktig at vi sikrer at de såkalte strukturkvotene faktisk dras inn og refordeles. Det vil være svært uheldig om disse bare overlates gratis til kvotebaroner som skor seg på kvoteverdier som bør være folkets eiendom.
Vi i Venstre vil ivareta hjemmefisket. Dette er det vi mener med at vi må ha lys i alle sjarker. Jo flere sjarker som lyser opp havnene våre under ut- og innror, jo mer penger tjenes det i samfunnene våre.
Godt valg.