For Venstre handler demokrati om deltakelse, tilhørighet og like muligheter til å påvirke utviklingen. Det handler om at flest mulig tar del i og forstår flest mulig beslutninger som angår dem selv og det nærmiljø de lever i.
Erfaringen fra den perioden som nå avsluttes er krystallklar; viktige beslutninger har ikke hatt forankring hos dem det berører selv om det formelt sett ikke er gjort noen feil. Kragerø Venstre vil i de neste 4 årene konkret arbeide for at bl.a. planarbeid gjennomføres med større krav til forståelige presentasjoner av konsekvenser for innbyggerne og nærmiljø. Prinsippet om meroffentlighet må legges til grunn. Vedtak skal ikke treffes før det er sikkerhet for at konsekvenser er formidlet og forstått. Velforeninger og innbyggerne må aktivt fra kommunens side trekkes inn i arbeidet gjennom bruk av sosiale medier og forståelige digitale presentasjoner.
Kragerø Venstre ønsker at målsettingen for det politiske arbeidet på lokalplanet i Kragerø bør være størst mulig enighet om de viktigste beslutningene. Det gir økt gjennomslagskraft lokalt når alle drar i samme retning. Det samme gjelder for vedtak som retter seg mot regional myndighet (Telemark og Vestfold fylkeskommune) og ikke minst Staten. Krav og ønsker som ikke er godt og bredt forankret lokalt fører sjelden fram.
Derfor skrev Kragerø Venstre i august 2015 før siste kommunevalg :
«Da blir det viktig å ha en ordfører med høy troverdighet hvor partiene i kommunestyret har tillit til at samtalen og forhandlinger skjer på et reelt grunnlag med evne og vilje til å finne samlende løsninger.»
Ordfører Jone Blikra forsikret i 2015 at han skulle være ordfører for hele kommunestyret/kommunen. Vi har sett lite av den samlende kraften han burde ha utøvet i kommunestyret. Det er «makta som rår.» Avgjørelsene tas i lukket gruppemøte av flertallet; Ap, SV, MDG og Rødt. Et flertall her blir flertall i kommunestyret. Sakene avgjøres på kammerset.
Jeg erkjenner selvfølgelig at det er et flertall med en framforhandlet politisk enighet, men kommunen som helhet ville stå seg på at flere kunne stille seg bak viktige vedtak som f.eks. budsjett. For å oppnå det må flertallet være villig til forhandle om samlende løsninger. Det har vi ikke sett i den perioden som nå går mot slutten.
Det er selvfølgelig ikke ordføreren alene som har ansvaret for mulighetene for samlende løsninger, men han hadde muligheten til ta initiativ i den retning.
Dessverre har polariseringen hvor avstanden mellom partiene øker også blitt en del av lokalpolitikken i Kragerø. Ytterste høyre kaller bl.a. ytterste venstre kommunister mens ytterste venstre betegner ytterste høyre som surpumper. Slik ordbruk fremmer ikke muligheten til å finne samlende løsninger. Formannskapsmøtene og kommunestyremøtene preges av gjensidig mistillit mellom ytterfløyene til høyre og venstre. Konstruktiv kritikk blir tolket som uberettigede angrep og mistillit.
Kragerø Venstre vil bidra til at klimaet i formannskap og kommunestyre gir grobunn for større grad av enighet. Det vil gagne næringslivet, det frivillige Kragerø, det offentlige tilbudet innen kultur, omsorg og oppvekst; og ikke minst innbyggerne i kommunen som helhet.
Johan Tønnes Løchstøer,
Kragerø Venstre