Venstre vil fortette for å forbedre og bevare
Den verdenskjente arkitekten Renzo Piano sier : «Hvis en forfatter skriver en dårlig bok, vel, da leser folk ikke det. Men hvis du gjør dårlig arkitektur, pålegger du grimhet på et sted i hundre år».
Det er til ettertanke. I Skien og Grenland har vi vedtatt at 80 % av nye boenheter skal bygges innenfor «bybåndet « . Målet er klart, en mye mer kompakt by. Virkemiddelet er fortetting.
Ett vesentlig spørsmål er hvordan vi best kan oppnå både fortetting og klimatilpasning i byutviklingen. Jeg lar det ligge og spør i stedet hvordan vi skal planlegge utbygging for å fortette på en god måte, slik at det blir samsvar , ikke motsetning, mellom å bo tett og ha høy livskvalitet.
Å stable sammen kvadratmeter på kvadratmeter med leiligheter på enhetlige områder, svarer ikke i seg selv og alene opp målet om en tettere , men også mer mangfoldig, variert og særpreget by. Hvilke virkemidler kan vi spille på slik at det blir mulig og ønskelig for folk å bo i varierte boligtyper innenfor bybåndet?
Det er flere måter å bo tett på. Særlig er det tre kjøreregler som gjelder for fortetting og god byutvikling: Byens karakter og kvaliteter må utvikles og ivaretas. Nabolagene skal være varierte, mangfoldige og sosialt bærekraftige. Det gjelder uansett, men også og ikke minst innenfor bybåndet. Bysentrum, lokalsentre og tettsteder må utvikle sin arkitektoniske karakter og sitt særpreg. Det må sterk arkitektfaglig kompetanse til, skal forholdet mellom nye bygg og eksisterende bomiljø balansere.
Bystrukturen og boligens plass er avgjørende både for levekår, bokvalitet og bærekraft. Om innbyggerne bor i enebolig eller mer konsentrert betyr mye for transportbehov og forbruk av arealer. Noen av de klareste fordelene fortetting gir, er knyttet nettopp til disse overordnede forholdene.
En slik villet byutvikling skal vi lokalpolitikere ivareta, samtidig som vi hensyntar at våre innbyggere lever ulike liv, har ulike ønsker og prioriteringer og det derfor er behov for variasjon i botilbudet. Per nå ser vi at boligbygging som igangsettes innen bybåndet i all hovedsak er gjentakelser av leilighetskonsept.
Byleiligheter er ønskelig både for leie og eie, men bør suppleres: Fordi vi finner få om noen utbygginger av rekkehus, få om noen småhus, ingen mulighet til selvbygg ( under styring) og få om noen spor av tradisjonell gatestruktur i by.
Og når det først kommer et nytt borettslag ( hvilket i seg selv er bra) bokstavelig talt midt i et eneboligområde ( TA 26.08.19) , – får vi vite at boligene i prosjektet er utformet « i et kontemporært formspråk» og det ser vi, de skiller seg markant ut fra omgivelsene. Men er det ikke god latin både å bygge tidsmessig og også å hensynta omgivelsene?
Det er grunn til å spørre oss selv: Har vi optimale retningslinjer for tiltetting i etablerte boligområder. Kan og bør vi gjøre ting annerledes? Bør vi lage en bedre plan, en småhusplan, for variert og skånsom omforming av randsone og mer variert sentrumsnær tiltetting? En metodikk for tiltetting som samtidig tar hensyn til allerede etablerte, bygde omgivelser. Meningen er vel at nye bygg skal berike, gjerne utfordre, men likevel vise et visst slektskap med området utbyggeren « flytter inn i» .
I Skien Venstre har vi lenge vært opptatt av byutvikling og boligpolitikk. Vi er åpne og på utkikk etter gode, eksemplariske løsninger og vi vil lære av feilgrep for å unngå nye. Dersom vi fikk kvalitetsnormer for byrom og bomiljø som virkemiddel, og også var tydeligere på at byggeprosjekt må forholde seg til områdene rundt, da kunne fortetting nærmest bli synonymt med forbedring og forskjønning. Da hadde vi for alvor begynt å få dreis på fortettingen.
Signy Gjærum
Nr. 7 på Skien Venstres liste