Det er ikke bærekraftig å sende maten jorda rundt, sier Signy Gjærum

Foto: Privat

Ja til norskprodusert, kortreist og bærekraftig mat

Lønnsomt er ikke alltid fornuftig, har professor i økologisk økonomi, Ove Jakobsen minnet oss om . – Det fornuftige er at folk i Alaska spiser Alaska pollock, mens vi spiser vår egen fisk i stedet for å sende den rundt på kloden.

Han sier det stadig flere av oss innser, vi kan ikke lenger kan basere oss på å hente mat fra hele verden. Skal vi ha et bærekraftig samfunn må vi lytte til FN, som mener at mesteparten av kostholdet vårt bør bestå av kortreist mat. I global sammenheng er norskprodusert mat kortreist mat. Stadig flere av oss forbrukere sjekker da også nøye ut produktets opprinnelsesland. Hvor er det produsert. Hvor er det videreforedlet og pakket.

Norsk landbruk har omstillingsvilje og er klar for å ta større klimaansvar. Men det fordrer politisk forståelse for de store utfordringer som klimaendringer medfører både globalt og lokalt og som endrer rammebetingelser for oss alle, ikke minst for landbruket: Nedbørsmengder med påfølgende flomproblematikk, erosjon og tap av matjord.

Lengre tørkeperioder, konsekvenser for hva man dyrker hvor og hvordan. Den store betydning som skogreising og skogskjøtsel vil få. Hvordan vi – for å møte endringer i verdens matproduksjon må bidra annerledes i vårt eget land; som dyrke mer under tak , styrke kornproduksjon, utnytte grasressurser. Og bokstavelig talt verdsette matjord og artsmangfold.

Overordnet ansvar ligger hos landbrukspolitiske myndigheter. De rår over virkemidler rettet mot landbruket. Men vi forbrukere har også makt. Når vi etterspør og kjøper norsk- og lokalprodusert , velger vi mat med mindre klimaavtrykk enn den langreiste. Vi bidrar til å utvikle og styrke norsk matproduksjons omdømme og betydning. Vi støtter opp om landbruket i deres arbeid med omstilling og innovasjon for å ta klimautfordringer på alvor. Og vi påvirker politisk forståelse for landbrukets rolle i klimapolitikken.

Det er nødvendig både å begrense hastighet og omfang av klimaendringer og tilpasse oss endringer som vi må jobbe hardt og systematisk for å begrense.

Oppfordringen er i korthet å tenke globalt – handle lokalt , slik Venstre har hatt som motto siden 70- tallet.

Signy Gjærum (V)